Rentedifferanser på statsobligasjoner i eurosonen : En dekomponering av risikopremiene på statsgjeld i euroområdet for perioden august 2008 - februar 2011

Abstract

I denne oppgaven søker jeg å identifisere og å kvantifisere de ulike komponentene som har drevet utviklingen i rentedifferansen på statsobligasjoner i eurosonen over perioden august 2008 til midten av februar 2011. Generelt reflekterer nominelle statsrenter forskjeller i ulike forhold som inflasjonsforventninger, forventninger om fremtidig realrente samt ulike risikopremier. Ettersom eurosonen har felles myntenhet gir det en gylden mulighet for å fokusere på sistnevnte, altså de ulike risikopremiene.

For å analysere rentedifferansen kan det være klargjørende å skille mellom tre typer risikopremier. Disse er forbundet med kredittrisiko, likviditetsrisiko og generell risikoaversjon i det internasjonale finansmarkedet. Et avgjørende steg er å identifisere mulige variabler som egner seg som indikatorer for disse risikopremiene. Mine data tar utgangspunkt i finansielle variabler som er tilgjengelig på daglig basis. Ettersom slike variabler innebærer høy volatilitet har jeg basert regresjonene på gjennomsnitt over uker. Regresjonene benytter både paneldata og tidsseriedata. Paneldatamodellene tar utgangspunkt i ”within”-estimatoren, i den såkalte fast-effekt modellen, og GLS-estimatoren i tilfeldig-effekt modellen. Jeg foretar en sammenligning av resultatene fra disse to modellene. I tillegg utføres tidsserieregresjoner for å ta hensyn til eventuell heterogeintet i koeffisientestimatene. Alle modeller er estimert i statistikkprogrammet STATA.

Resultatene er oppløftende både med tanke på forklaringskraft og signifikans. Særlig kredittpremien viser seg å være signifikant, og forklarer en stor del av utviklingen i rentedifferansen på statsobligasjoner i eurosonen. Regresjonene basert på tidsseriedata viser imidlertid at det er store forskjeller i estimatene mellom land. Koeffisientestimatene for kredittpremien har relativt høyere verdi for de landene som har fått størst fokus rettet mot seg på grunn av svake statsfinanser. Derimot finner jeg at likviditetspremien har hatt mindre betydning for disse landene, mens den har vært signifikant for land med relativt bedre statsfinanser. Til slutt finner jeg at global risikoaversjon også kan ha bidratt til å forklare deler av utviklingen i rentedifferansen, men at betydningen av denne indikatoren er mindre enn tidligere studier antyder. Signifikansen avhenger både av hvilke land en ser på, og ikke minst hvilken variabel en velger som indikator for generell risikoaversjon i det internasjonale finansmarkedet.