Abstract
Danmark har vært et foregangsland når det kommer til implementering av vindkraft i sin strømproduksjon. Også i Norge er implementering av vindmøller, praktisk talt, i vinden. Norge og Sverige har nylig inngått en avtale om et felles marked for grønne sertifikater for å fremme investeringer av fornybar strømproduksjon. Mengden av vindkraft er idag beskjeden i Norge, men hvis fremtidige mål framsatt av politikerene blir realisert, vil det bli bygd ut vesentlig mer produksjon. Idag foreligger det planer om å etablere ny vindkraftproduksjon tilsvarende 80 TWh. Avtalen om grønne sertifikater skal sørge for at Norge og Sverige tilsammen skal bygge ut ny fornybar kraft tilsvarende 26 TWh.
Gjennom nåværende vinter og den foregående, opplevde deler av Norge til tider veldig høye priser på strøm. Jeg ser i min oppgave nærmere på hva som var de underliggende årsakene til de høye prisene. Vinteren ifjor ble preget av flere uheldige forhold som førte til en stram produksjonssituasjon. Svensk kjernekraft var ute av drift lenger enn forespeilet, tilsig inn i magasinene var lavere enn normalt og temperaturene var lave. Sammen med en uelastisk etterspørsel ved høye priser, dannet dette grunnlaget for de ekstreme prisene. Bakgrunnen for periodene med høye priser vinteren i år, var først og fremst på grunn av unormalt kaldt vær kombinert med lav magasinfylling.
Tilhengere av storstilt utbygging vindkraft har introdusert dette som en løsning for å hindre lignende situasjoner med ekstrempriser i fremtiden. Jeg illustrerer årsakene for pristoppene og hvordan vindkraft vil påvirke denne situasjonen i en samfunnsøkonomisk modell. Jeg finner at innfasing av vindkraft vil normalt sett bidra til mindre risiko for ekstrempriser, men på grunn av sin uregulerbare natur, vil det være større behov for reservekapasitet i perioder der det ikke blåser. Da fremtidige nordiske kraftpriser vil avhenge av valg angående utbygging av handelskapasitet mot utlandet, utvider jeg modellen fra Førsund og Hjalmarsson 2010, som modellerer produksjon med fire forskjellige teknologier, til også å illustrere effektene av handel med utlandet. Den nordiske prisen vil da i større grad bli bestemt av utenlandsk prisutvikling, og nordisk vindkraft vil ha mindre å si for prisdannelsen. Tilgangen på europeisk kraft vil øke fleksibiliteten i det nordiske systemet og hindre dannelsen av pristopper. For å sikre seg mot ekstrempriser konkluderer jeg med at det vil være smartere å investere i kabler mot utlandet, heller enn å investere i ulønnsom norsk vindkraft. Gitt at utenlandskabler blir utbygget, vil det å investere i nordisk vindkraft for å stabilisere pris kunne bli en dyr og unødig affære.