| dc.description.abstract | Temaet i denne masteroppgaven er lønnsomheten til et billån, sett fra långivers side. I opp-gaven belyses forskjeller i lønnsomheten mellom ulike grupper låntakere. Gruppene er delt inn etter hvilken kanal lånesøknaden kom inn til långivere, og etter hvilken vurdering som blir gjort av den aktuelle søkeren. Kanalene som vurderes er internett og telefon. Vurdering-en av søkerne uttrykkes ved en oppnådd score. Hvilken score en søker får avhenger blant annet av inntekt, alder, betalingshistorikk, egenkapital og bosted. I den siste delen av oppga-ven vurderes prisstrategien til Santander Consumer Bank AS i forhold til det fastsatte etable-ringsgebyret ved billån.
For å undersøke lønnsomheten til et billån har jeg brukt data fra Santander Consumer Bank AS (heretter SCB). SCB er et av Norges ledende forbrukerfinansieringsselskap. Bildet av lønn-somheten får jeg ved å bruke en modell som SCB kaller RACV, risk adjusted contributed va-lue. Denne modellen går inn på detaljnivå på hvert enkelt lån, og beregner hva hvert enkelt lån bidrar med i dekningsbidrag til selskapet. De viktigste variablene som brukes i modellen er renteinntekter, kredittap, forsikringsprovisjoner, førinnfrielser og gebyrer.
RACV er blitt konstruert for å sammenfalle med posteringer i regnskapet, og på den måten fungerer regnskapet som et kontrollverktøy for modellen. Det er imidlertid andre hensyn som ligger til grunn for en investeringsanalyse sammenlignet med en regnskapsanalyse. Der-som man foretar en investeringsanalyse, så må man neddiskontere kontantstrømmene for å justere for et tenkt avkastningskrav. Dette er nødvendig fordi dagens pengeverdi er høyere enn morgendagens pengeverdi, en krone i dag er mer verdt enn en krone i morgen. På grunn av de ulike hensynene vil verdiene som brukes i denne oppgaven være noe overestimert i forhold til de verdiene man ville fått dersom man hadde neddiskontert alle verdiene.
De to kanalene jeg har undersøkt lønnsomheten til er internett- og telefonkanalen. Kanalene defineres ut fra hvordan kunden tok kontakt med SCB første gang. Erfaringsmessig kommer det inn flere søknader via internett, sammenlignet med antallet som kommer inn over tele-fon. Kvaliteten på søknadene, dersom man måler i antall saker som blir utbetalt per innsend-te søknad, er derimot dårligere hos internettsøknadene. Det antas i oppgaven av behandlingstiden per søknad er lik i begge kanaler. Siden utbetalingsgraden er høyere i telefonkana-len enn i internettkanalen, blir resultatet at behandlingskostnadene totalt sett er større i internettkanalen. Ved bruk av modellen resulterer dette i at grafen som illustrerer internett-søknadene starter på et lavere nivå enn grafen for telefonsøknadene.
Videre i analysen har jeg delt de to gruppene opp etter den scoren som låntakerne har opp-nådd. Ved analyseringen er det derfor fire grupper som vurderes: søknader som er kommet inn via internett, fordelt mellom låntakere med høy score og låntakere med lav score, og søknader som er kommet inn over telefon, fordelt mellom låntakere med høy score og lån-takere med lav score. Det viser seg at høytscorede telefonsøknader er den mest lønnsomme gruppen for SCB. Deretter kommer høytscorede internettsøknader, noe som viser at scoren er av større betydning enn kanalen. De to lavtscorede kanalene er vanskeligere å skille. Tele-fonsøknadene starter på et høyere nivå, men det kan se ut som at de blir tatt igjen mot slut-ten av perioden. Siden lavtscorede søknader ikke kan skilles, kan jeg ikke konstatere at den ene kanalen er mer lønnsom enn den andre.
Datakvaliteten er god på de periodene jeg har data på, men man kunne gjort en bedre ana-lyse dersom man hadde hatt data for hele låneperioden, fra start til slutt på alle lån. I analy-sen jeg utfører er den lengste perioden med lån på 43 måneder, og da er så mange som 30 % av de opprinnelige lånene igjen. Derfor vil usikkerheten rundt den fremtidige utviklingen til de løpende lånene bidra til at man må ta visse forbehold i konklusjonene om hvilke kanaler som er mest lønnsomme.
Avslutningsvis vurderer jeg prisdifferensieringen av internettsøknader i bilfinansieringsmar-kedet. I SCB får kunden rabatt på etableringsgebyret dersom han søker via internett fremfor å ringe inn søknaden over telefon. Denne differensieringen vurderes opp mot Jean Tiroles (1988) sin teori om prisdifferensiering og markedssegmentering fra læreboka “The theory of Industrial Organization”. Bilfinansieringsmarkedet er delt opp i privatmarkedet og forhand-lermarkedet. En aktør som SCB, som er inne i begge markedene, må ta hensyn til dette når de fastsetter prisen på etableringsgebyret. | nor |