| dc.description.abstract | Finanskrisen har aktualisert behovet for å forstå hvordan makroøkonomiske sjokk påvirker husholdenes velferd. I denne studien undersøker vi hvordan det norske skatte- og stønadssystemet vil reagere hvis økonomien utsettes for et makroøkonomisk sjokk og deler av befolkningen opplever nedgangtiden. Virkningene avhenger ikke bare av sjokkets natur, kraft og omfang, men også av velferdsstatens kompenserende effekt og hvilke befolkningsgrupper som rammes.
I ex post studier og i makroanalyser er det krevende å skille den kompenserende effekten som virker gjennom skatte- og stønadssystemet fra endringer i penge- og finanspolitikk og individenes atferd. Mikrosimuleringer gjør det derimot mulig å undersøke effekter av ulike sjokk mens alle andre forhold holdes uendret. Stresstesting er et begrep som først og fremst er kjent fra finanssektoren, og som bygger på mikrosimuleringer. Metoden tar utgangspunkt i et hypotetisk scenario der systemet utsettes for et kraftig sjokk. Det knyttes ikke sannsynligheter til utfallene, og resultatene er ment å gi et grovt estimat for virkningene av sjokket.
Vi undersøker velferdsstatens kompenserende effekt ved å stressteste skatte- og stønadssystemet. Vi starter med et hypotetisk scenario der norsk økonomi rammes av en kraftig internasjonal nedgangskonjunktur, og vi fokuserer på effektene i arbeidsmarkedet. Sjokket rammer næringene ut fra tilknytningen til verdensmarkedet og får varierende følger for ulike demografiske grupper og geografiske områder. Basert på mikrodata trekker vi ut et utvalg som forventes å bli arbeidsledige. Disse personene mister lønnsinntektene sine, men tapet kompenseres gjennom skatte- og stønadssystemet og andre inntekter i husholdene. Ved hjelp av en mikrosimuleringsmodell beregner vi inntektseffektene for hvert enkelt individ og hushold, og vi undersøker endringene i inntektsfordelingen i populasjonen.
Husholdenes inntektstap avhenger i første rekke av om de arbeidsløse har rett til dagpenger, og om de oppnår maksimal kompensasjon gjennom dagpengeordningen. Simuleringsresultatene viser at over 90 prosent av de arbeidsløse oppfyller vilkårene, og på kort sikt oppnår husholdene høy grad av inntektskompensasjon. Andelen fattige er forholdsvis stabil, og inntektsulikheten endres i liten grad. Det skyldes først og fremst at høyinntektsgruppene er overrepresenterte blant de nye arbeidsløse. Når dagpengeperioden utløper, finner vi større endringer i fattigdom og ulikhet, og det er lavinntektsgruppene som rammes kraftigst.
Vi finner imidlertid stor variasjon i hvordan sjokket rammer ulike husholdstyper. Tilknytningen til arbeidslivet avgjør i hvilken grad husholdene rammes av arbeidsledighet, mens inntektseffektene avhenger av om det er flere inntektstakere i husholdet og om de har forsørgerbyrde. For enslige blir inntektstapet betydelig, og denne gruppen har størst sannsynlighet for å falle under fattigdomsgrensen både før og etter sjokket. Fattigdomsrisikoen er også høy i hushold med barn, og særlig blant enslige forsørgere. Par med barn kompenseres i større grad gjennom andre inntekter internt i husholdene. Par uten barn har høyt inntektsnivå og liten forsørgerbyrde, og gruppen framstår som relativt robust overfor virkningene av sjokket.
Vi studerer også det regionale aspektet, og variasjon i næringsstruktur, inntektsnivå og inntektsulikhet før sjokket gjør at noen deler av landet rammes kraftigere enn andre. Vi finner den største økningen i arbeidsledighet i Agder og Rogaland, mens Nord-Norge i mindre grad rammes av sjokket. Andelen fattige øker med økende arbeidsledighet med unntak av for Oslo og Akershus, mens inntektsulikheten i tillegg påvirkes av inntektsfordelingen før sjokket.
I kapittel 1 beskriver vi motivasjonen for oppgaven, og vi begrunner valget av stresstesting som metode for å undersøke sammenhenger mellom makroøkonomiske sjokk og husholdenes velferd. Videre i kapittel 2 presenteres framgangsmåten for å stressteste velferdsstaten. Vi tar utgangspunkt i metodene som benyttes i finanssektoren, og diskuterer hvordan denne tilnærmingen kan tilpasses norske data og økonomiske forhold. I kapittel 3 beskriver vi hvordan vi har brukt den makroøkonomiske modellen KVARTS for å beregne konsekvensene av det hypotetiske sjokket. Innledningsvis i kapittel 4 gir vi en beskrivelse av kriteriene for bestemmelse av populasjonen og utvalget, før vi i de påfølgende avsnittene gir en beskrivelse av de delene av regelverket som er relevante for simuleringen. Vi gir også en kort presentasjon av mikrosimuleringsmodellen LOTTE-Skatt og forklarer hvordan simuleringen er gjennomført. Effektene av sjokket analyseres ved å måle endringer i inntekt, inntektsulikhet og fattigdom. Det eksisterer en omfattende litteratur om ulike målemetoder, og vi drøfter kort de metodiske forutsetningene. Avslutningsvis presenterer vi de empiriske resultatene av simuleringen. Sammendrag og diskusjon følger i kapittel 5. | nor |