| dc.description.abstract | I perioden 2000 til 2010 ble det gjennomført 179 børsnoteringer på Oslo Børs. Av disse hadde 51 selskaper markedsverdi under 500 mill. kr. Det vil si at rundt 30 prosent av selskapene gikk på børs med relativt lav markedsverdi. I tillegg er omsetningsandelen på Oslo Børs svært skjev. De 30 mest omsatte selskapene sto i 2010 for 93 prosent av totalomsetningen. Dette antyder lav likviditet for en stor del av de børsnoterte selskapene. I tillegg virker også mediedekning og anbefalinger fra analytikere i hovedvekt å være konsentrert rundt de samme selskapene som har en stor del av omsetningen. Inntrykket er derfor at en rekke selskaper som er på børs, ikke har noe der å gjøre.
I forbindelse med børsintroduksjonen utføres vanligvis en emisjon, det vil si at selskapet utsteder nye aksjer og på den måten henter ny kapital til selskapet. Dette kan være gunstig for bedrifter som ønsker å vokse og utvikle seg videre. Prisen på kapitalinnhentingen avhenger av kompensasjonen investorene krever for å kjøpe aksjer. Denne kompensasjonen påvirkes av risiko, som igjen avhenger av en rekke faktorer, blant annet likviditet og mediedekning. Risikopremien som bedriften må betale, er i teorien lavere for et børsnotert selskap enn for et unotert, men hvis det for eksempel er lite likviditet i aksjen på børsen, kan denne forskjellen være minimal. Dermed kan det som i teorien sees på som fordeler knyttet til børsnoteringen, gjøre at pris på kapital bli dyrere hvis fordelene ikke realiseres som gevinster. Det er i tillegg knyttet andre kostnader til børsnoteringen, både direkte og indirekte. For at børsnotering skal være gunstig for selskapet, må også fordelene veie opp for disse ulempene. Dette antyder at børsnotering ikke alltid er det riktige valget for et selskap, og at den eksterne kapitalinnhentingen ikke alltid vil være rimelig priset. Spesielt mindre selskaper, som opplever lav likviditet og lite oppmerksomhet fra analytikere og investorer, vil få en høyere pris på kapitalinnhentingen. Dette reduserer utbyttet av børsnoteringen.
Tema for denne avhandlingen er nettopp valget om å børsnoteres. For det første: Realiseres de teoretiske fordelene av børsnotering for mindre selskaper? Og for det andre: Er konsekvensen av urealiserte gevinster at børsen kun er for de store?
For å finne svar på problemstillingen gjennomgås først teori for å kartlegge fordeler og ulemper knyttet til å ta selskapet på børs, samt konsekvensene av at fordeler ikke realiseres. Deretter undersøkes et utvalg av selskaper som ble notert på Oslo Børs i perioden 2006-2008. Resultatene fra utvalget antyder at en stor del av selskapene som børsnoteres er relativt små, og at de opplever lav likviditet. Dette tyder på at de mindre selskapene har mindre gevinst å hente fra børsnoteringen på grunn av dyrere kapitalinnhenting og store direkte, løpende kostnader. Videre gjennomgås Boot et al. (2006) sin modell. Den gir en betingelse for når børsnotering foretrekkes i stedet for kapitalinnhenting i det unoterte markedet, for at verdien av bedriften skal maksimeres. Modellen analyserer avveining mellom fordel av perfekt likviditet og ulempen knyttet til å gi opp kontroll og tilpasse seg et gitt nivå av corporate governance på børsen. Til slutt inkluderes variabel likviditet i modellen, for å fange opp den lave likviditeten enkelte selskaper rapporterer, og som tall fra Oslo Børs viser. Dette fører til at betingelsen for at børsnotering skal være verdimaksimerende blir vanskeligere å oppfylle for lavere nivåer av likviditet, noe som støtter opp om at børsnotering med lavere sannsynlighet er et verdimaksimerende valg for mindre bedrifter. | nor |