| dc.description.abstract | I denne oppgaven gir jeg en oversikt over komponentene som inngår i beslutningstagernes vurderingsgrunnlag, i utformingen og vurderingen av det norske skattesystemet for lønnstagere. Fokus er på betingelsene for optimal beskatning, og myndighetenes informasjons- og beslutningsgrunnlag i jakten på et effektivt system. Informasjonskomponentene som inngår er teori for optimal beskatning, effektive skattesatser og lønnstagernes adferdsresponser. I oppgaven vil de tre presenteres i hvert sitt kapittel.
Skatter og avgifter skaper kiler mellom de økonomiske aktørenes verdsetting av godet som omsettes. Hvis det legges en skatt på inntekt, vil den utbetalte lønnen signalisere at avkastingen på arbeidet er mindre enn den faktisk er. Dermed vil arbeidstageren tilby mindre arbeid enn arbeidsgiveren er villig til å betale for. Økt marginalskatt gir insentiver til å redusere arbeidstilbudet. Denne effekten representerer kostnaden knyttet til beskatning. Samfunnet går glipp av verdiskaping når lønnstagerne kan påvirke skatten de betaler, ved å endre adferd.
I kapittel 2 redegjør jeg for den første informasjonskomponenten, teorien for optimal beskatning, basert på Mirrlees’ modell fra 1971. Her legger jeg først frem en forenklet teoretisk modell, med to typer individer. Denne er basert på fremstillingen i Edwards, Keen og Tuomala (1994). Siden presenterer jeg en mer realistisk modell, med et kontinuum av individer. Denne delen tar utgangspunkt i modellen brukt i Brewer, Saez og Shephard (2008). Modellene gir oss betingelser for optimale marginalskattesatser for lønnstagere. Vi får også betingelser for optimal beskatning av personer med løsere tilknytning til arbeidsmarkedet – effektiv beskatning av deltagelse.
Betingelsene inneholder en rekke variabler, som kan sammenholdes med faktiske økonomiske størrelser. Blant disse finner vi først og fremst parametre som beskriver personers adferdsresponser. Marginalskattesatsene og deltagelsesskattesatsene har direkte påvirkning på lønnstagernes valg av arbeidstid og deltagelse. Det er derfor avgjørende for beslutningstagerne å ha kunnskap om størrelsen på disse responsene i befolkningen. Andre parametre i betingelsene beskriver blant annet inntektsintervallenes relative størrelse og myndighetenes fordelingspreferanser.
Etter å ha gitt en oversikt over norske skatter og avgifter i kapittel 3, og en redegjørelse for det empiriske informasjonsgrunnlaget i kapittel 4, presenterer jeg i kapittel 5 de effektive norske skattesatsene. Dette er den andre informasjonskomponenten i myndighetenes beslutningsgrunnlag. De effektive skattesatsene inkluderer både direkte og indirekte marginal- og gjennomsnittssatser. For at myndighetens vurderingsgrunnlag skal bli så bredt som mulig, er det viktig at konsumskattene og arbeidsgiveravgiften inkluderes i skattefunksjonen. I tillegg beregner jeg effektive satser, som reflekterer skattebelastningen i overgangen fra trygd til lønnet arbeid.
Beregningene av skattesatser og adferdsresponser er gjort med mikrosimuleringsmodellen, LOTTE, utviklet av Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå. LOTTE-Skatt og LOTTE-Konsum er brukt for å finne marginal- og gjennomsnittsskattesatser ved henholdsvis direkte og indirekte beskatning. LOTTE-Arbeid er brukt for å simulere adferdsresponser for norske lønnstagere. Alle resultater er desilfordelt, basert på bruttoinntekten til et utvalg av den norske befolkningen.
Resultatene forteller oss at den direkte beskatningen er progressiv. Dette bekreftes et progressivitetsmål, som gir oss elastisiteten av den disponible inntekten med hensyn på bruttoinntekten. Den indirekte beskatningen fremstår som regressiv. Med høyere inntekt betaler man en lavere andel av den i konsumskatt, noe som skyldes den progressive direkte skatten, samt forhold knyttet til forbruksmønster i de ulike desilene.. Slår jeg sammen den direkte og den indirekte skatten til en effektiv skattefunksjon, får jeg likevel det paradoksale resultatet at progressiviteten er uendret, eller til og med noe høyere enn ved kun direkte skatt. Jeg viser at dette skyldes differensieringen av forbruksbeskatningen. Når vi i Norge legger høy avgift på varer med Engelelastisitet større enn 1, såkalte luksusvarer, vil vi få økt progressivitet i den effektive beskatningen. Jeg viser også at graden av progressivitet synker, når jeg i den effektive skattefunksjonen tar hensyn til arbeidsgiveravgiften.
I kapittel 6 presenterer jeg den tredje informasjonskomponenten, adferdsresponsene for norske kvinner og menn. For begge kjønn presenterer jeg responsen på gjennomsnittlig arbeidstid av en timelønnsøkning. For kvinnene presenterer jeg i tillegg responsen på sannsynligheten for deltagelse i arbeidsmarkedet. Vi vil se at kvinner, i større grad enn menn, endrer sin gjennomsnittlige arbeidstid, i møte med økonomiske insentiver. Deres adferdsresponser, når det kommer til deltagelse i arbeidsmarkedet, er også relativt sterke; både egen og ektefelles lønn har påvirkning.
De tre informasjonskomponentene, skatteteori, effektiv skattefunksjon og adferdsresponser, inngår i myndighetenes beslutningsgrunnlag, i utformingen av et effektivt skattesystem. I kapittel 7 sammenstilles dem, for å peke på hvordan informasjonen kan anvendes i praktisk skattepolitikk. Dette er ikke ment som en uttømmende drøfting, men som en vurdering av noen av sidene ved det norske skattesystemet. Jeg kommenterer for eksempel skattefunksjonens struktur i lys av adferdsresponsene til norske kvinner og menn. Jeg finner at skattesatsene ser ut til å ta inn over seg variasjonene i adferdsresponsene, når det gjelder gjennomsnittlig arbeidstid. Dette blir også tydelig, når man tar inn over seg kvinneandelen i desilene. Når det gjelder valget av deltagelse i arbeidslivet, peker jeg på at dette beskattes relativt kraftig i det norske skattesystemet. Det er utfordrende å si noe om konsekvensene av dette, uten å gjøre nærmere undersøkelser. En kontinuerlig vurdering av insentivene til deltagelse er like fullt nødvendig, for å møte kravet til effektivitet.
Jeg vil også gjøre en vurdering av kvinneinntektens betydning for den økonomiske effektiviteten. Siden kvinner har kraftige adferdsresponser, er det av interesse å studere deres rolle spesielt. Jeg peker på at en høy andel kvinneinntekt i et desil, bør bety lave marginalskattesatser for disse kvinnene.
Til slutt kommenterer jeg betydningen av de underliggende sosiale preferansene, for skattesystemets utvikling.
Kapittel 8 oppsummerer og peker på veien videre. | nor |