Norske husholdningers energiforbruk

Abstract

Etterspørselen etter strøm stiger. Eldrebølgen som er på vei vil medføre en høyere andel eldre i Norges befolkning, og at gjennomsnittlig husholdningsstørrelse reduseres. I denne oppgaven undersøkes sammenhengen mellom elektrisitetsforbruk per person og husholdningsstørrelse. Den tar for seg demografiske trekk ved det norske samfunnet, som levealder, fruktbarhet, aldersdistribusjon og husholdningsstørrelse, samt utviklingen i energiforbruk i Norge og faktorer som påvirker forbruket. I tillegg blir det sett på tidligere forskning rundt denne problemstillingen.

Det blir laget en regresjonsmodell med elektrisitet per person som avhengig variabel, og husholdningsstørrelse, antall voksne, inntekt, hustype, med flere som uavhengige variabler. Regresjonen blir kjørt i dataprogrammet SPSS. Resultatet fra analysen er at antall personer i husholdningen påvirker elektrisitetsforbruk per person i negativ retning. Effekten blir sterkere jo flere personer som deler bolig på grunn av stordriftsfordeler innad i en husholdning. Andre funn er at elektrisitetsforbruket per person øker med alderen på hovedpersonen i husholdningen og inntekt, og at enebolig og våningshus er mindre energieffektive sammenlignet med rekkehus og blokkleilighet.

Resultatene fra regresjonskjøringen er i samsvar med tidligere forskning på feltet; små husholdninger er mindre energieffektive enn større husholdninger. I tillegg har aldersdistribusjonen i et samfunn konsekvenser for husholdningsstørrelse og har dermed en indirekte effekt på elektrisitetsforbruket.

Temaet i oppgaven er en aktuell problemstilling for Norge, ettersom vi står ovenfor en eldrebølge, samtidig som vi etterspør mye strøm til oppvarming i halvparten av årets måneder. En prognose for fremtidig husholdningsutvikling i Norge anslår at antall enpersonshusholdninger vil øke betraktelig, noe som sannsynligvis vil medføre enda høyere etterspørsel etter energi, alt annet likt. Uten tilstrekkelig nedbør og tilsig til vannmagasinene er Norge sårbar i forhold til kraftproduksjonen. Ut i fra denne prognosen burde dermed alternative oppvarmingskilder få en større plass i norske husholdninger, samtidig som produksjonen må sikres slik at vi kommer oss gjennom lange, kalde vintre med lite nedbør uten at strømregningene blir vanskelig å håndtere.