Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:54:29Z
dc.date.available2013-03-12T09:54:29Z
dc.date.issued2010en_US
dc.date.submitted2010-12-13en_US
dc.identifier.citationGjestrum, Ida. Betydningen av endringer i ekteskapelig status for dødelighet i Norge 1975-2002. Masteroppgave, University of Oslo, 2010en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/16949
dc.description.abstractFormålet med denne oppgaven er å undersøke effekten av ekteskapelig status og tid siden endringer i ekteskapelig status for dødeligheten i Norge. Med registerdata for hele Norges befolkning i alderen 40-89 år i perioden 1975-2002 estimeres effektene ved hjelp av diskret tids forløpsanalyse. Datamaterialet omfatter 51 863 940 personår. I løpet av observasjonsperioden finner det sted 1 026 545 dødsfall. Det viser seg å være store forskjeller i dødelighet mellom personer med ulik ekteskapelig status. I perioden 2000-2002 var for eksempel sannsynligheten for å dø blant gifte menn om lag halvparten av det den var blant ugifte menn. Ser vi hele perioden under ett, har gifte menn og kvinner lavest dødelighet, etterfulgt av enkemenn og enker, ugifte, og skilte. Resultatene viser også at det er ulikheter i dødelighet mellom ulike grupper av gifte. Enkemenn, enker og skilte som gifter seg på nytt, har lavere dødelighet enn de som ikke gifter seg på nytt, men høyere dødelighet enn de som er gift for første gang. Dette kan tyde på at det å oppleve tap av ektefelle eller skilsmisse og ha levd en periode alene har langvarige konsekvenser for helse og dødelighet som ikke forsvinner helt ved å gifte seg på nytt. Forskjellen mellom de som er gift på nytt og de som er gift for første gang kan også skyldes seleksjon. Gifte har betydelig lavere dødelighet enn ugifte, og forskjellene øker med antall år man har vært gift. Trenden i dødelighet blant gifte er at dødeligheten faller med 1,9 prosent for hvert år gift for menn og 1,4 prosent for hvert år gift for kvinner. Dette kan skyldes at det å være gift har akkumulerende positive effekter på helse. Den høye dødeligheten hos enkemenn, enker og skilte sammenlignet med gifte vedvarer over tid. Blant skilte ser vi dessuten at dødeligheten øker med antall år siden bruddet, 2,5 prosent for hvert år blant menn og 1,8 prosent blant kvinner. Den høye dødeligheten blant enker, enkemenn og skilte er med andre ord ikke begrenset til en kortvarig kriseperiode etter at ekteskapet har opphørt. Når det gjelder enkemenn, enker og skilte som har giftet seg på nytt, har de lavere dødelighet sammenlignet med dem som ikke har giftet seg på nytt, men de opplever ikke en kumulativ effekt av antall år som gift, slik som første gangs gifte.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleBetydningen av endringer i ekteskapelig status for dødelighet i Norge 1975-2002en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2011-03-17en_US
dc.creator.authorGjestrum, Idaen_US
dc.subject.nsiVDP::210en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Gjestrum, Ida&rft.title=Betydningen av endringer i ekteskapelig status for dødelighet i Norge 1975-2002&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-26611en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo109911en_US
dc.contributor.supervisorØystein Kravdalen_US
dc.identifier.bibsys112047572en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/16949/3/Masteroppgave-Ida-Gjestrum.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata