Abstract
Forskjeller i helse og dødelighet etter sosioøkonomisk status er grundig dokumentert. Felles for disse studiene er resultater som viser at mennesker med høy sosioøkonomisk status har bedre helse og lavere dødelighet enn de med lavere sosioøkonomisk status (Kunst & Mackenbach 1994, Mackenbach et al. 1999). Dette har vist seg å gjelde uavhengig av om sosioøkonomisk posisjon måles ved inntekt, utdanning eller yrke. Det eksisterer på alle nivåer i det sosiale hierarkiet og på tvers av land, kjønn, alder og tid (Goldman 2001). Noen studier har vist økende forskjeller i dødelighet etter sosioøkonomisk status de siste tiårene (Valkonen 1989, Mackenbach 2003), og en slik utvikling har også funnet sted i Norge. Analyser fra folkehelseinstituttet viser at det siden 1970- tallet har vært et fall i dødeligheten for de med utdanning utover ungdomsskole, samtidig som dødeligheten har endret seg lite blant grupper med lav utdanning (Næss et al. 2007, Strand et al. 2010).
Mens det finnes en rekke undersøkelser som dokumenterer betydningen av utdanningsnivå, inntekt og yrke for dødeligheten, eksisterer det ingen studier som har analysert sammenhengen mellom utdanningsfelt og dødelighet. Store dødelighetsforskjeller mellom yrker, selv blant yrker som krever samme utdanningsnivå, kan tyde på at utdanningsfelt også har en betydning. I tillegg har forskjeller i utdanningsfelt vist seg å ha en klar effekt på fruktbarheten, både i Norge og i en rekke andre land (Van Bavel 2010, Martin-Garcia og Baizán 2006, Lappegård og Rønsen 2005). Det er et uttalt mål for norske myndigheter og WHO å redusere sosiale ulikheter i helse, og kjennskap til dødelighetsforskjeller etter sosioøkonomisk status er viktig for iverksetting av tiltak.
Målet med denne oppgaven er å kartlegge eventuelle forskjeller i dødelighet etter utdanningsfelt i Norge. Det vil også undersøkes om eventuelle dødelighetsforskjeller etter utdanningsfelt delvis kan forklares ved forskjeller i ekteskapelig status eller inntekt, da disse kan være et resultat av utdanningen. I tillegg vil det bli kontrollert for landsdel/sentralitet, da dette både kan være et resultat av- og være med på å bestemme utdanningen. Dette gjøres med utgangspunkt i hele Norges befolkning i alderen 50-89 år, i perioden 1975-2002, og ved hjelp av diskret tids forløpsanalyse i statistikkprogrammet SAS. Oppgaven fokuserer på totaldødelighet fremfor helse, fordi det er et klart og robust helsemål og det eksisterer nøyaktige data for dette for hele Norges befolkning. Det fokuseres også på relative forskjeller i helse (forholdet mellom dødssrater) i motsetning til absolutte forskjeller (differansen mellom dødsrater).
I kapittel 2 oppsummeres først hva vi vet om ulikheter i dødelighet etter utdanningsnivå, og deretter diskuteres eventuelle sammenhenger mellom utdanningsfelt og dødelighet. Det legges spesiell vekt på den betydningen ekteskapelig status, inntekt og bosted kan ha som forklaringsvariable. Kapittel 3 gjør rede for metoden og datamaterialet som benyttes i oppgaven, før resultatene presenteres i kapittel 4. Konklusjonen følger i kapittel 5.