| dc.description.abstract | Shortsalg handler om å selge aksjer man ikke eier, men som man tror kommer til å synke i verdi i nærmeste fremtid. Prinsippet går ut på å selge aksjene umiddelbart til en høy pris, for så å kjøpe de tilbake i markedet senere når kursene har falt. Gevinsten investoren sitter igjen med blir da differansen mellom kjøps- og salgsprisen. Det er to ulike typer shortsalg; dekket og udekket. Med dekket shortsalg har investoren lånt aksjen han selger før salget, mens udekket shortsalg handler om å selge en aksje man ikke engang disponerer over på salgstidspunktet.
Motstanderne av shortsalg mener det er uetisk å selge noe man ikke eier og at det innebærer for stor risiko. I tillegg hevdes det at shortsalg er med på å presse aksjekurser nedover og dermed forsterke nedgangsperioder og finansielle kriser. Dette er også en oppfatning myndighetene i mange land deler, og de fleste utviklede økonomier innførte forbud mot shortsalg under finanskrisen i 2008-2009. Denne oppgaven handler om hvordan et forbud mot shortsalg påvirker ulike variabler i økonomien, som for eksempel aksjekurser, markedseffektivitet og likviditet. Jeg ønsker å fokusere på forbudet i Norge og se om det bidro positivt eller negativt for den norske økonomien.
Valget av shortsalg er begrunnet med den økende oppmerksomheten temaet har fått i media og den usikre effekten det har på økonomien. Økonomer, investorer og folk på gata har alle hver sin formening om shortsalg, og jeg sikter derfor mot å analysere dette temaet i dybden. I tillegg er shortsalg lite forsket på i Norge, og ingen andre har analysert effektene av forbudet for det norske markedet.
Min problemstilling er som følger:
“Hva var effektene av shortsalg-forbudet i Norge under finanskrisen 2008-2009?”.
Etter en kort innledning i kapittel 1, går jeg i kapittel 2 gjennom hovedpunkter fra eksisterende litteratur om shortsalg med spesiell oppmerksomhet rettet mot forbud og restriksjoner mot dette. Tidlig litteratur knyttet til restriksjoner ved shortsalg inkluderer viktige artikler av Miller (1977), Figlewski (1981) og Diamond og Verrecchia (1987). De siste årene har antall artikler og undersøkelser vedrørende shortsalg-forbud eksplodert. Det har blitt et allment tema som diskuteres daglig. Videre i kapittelet gjennomgår jeg teori om shortsalg; derunder hvordan man kan tjene penger, hvilke aktører medvirker, samt risiko og substitusjonsmuligheter ved bruk av derivater. I tillegg belyser jeg den historiske utviklingen av shortsalg i Norge, inkludert dagens regelverk.
I kapittel 3 redegjør jeg for valg av metode og lager hypoteser jeg ønsker å undersøke. Jeg vil ved hjelp av paneldata for 66 aksjer over en toårsperiode undersøke om et shortsalg-forbud fører til: 1) Redusert likviditet, 2) mindre effektivitet og 3) bedre utvikling i aksjer med forbud i forhold til aksjer uten forbud. Disse hypotesene er fremstilt, som følge av hva eksisterende litteratur har funnet bevis for når det kommer til et forbuds konsekvenser. Jeg vil studere om jeg kan finne de samme effektene ved hjelp av norske tall. Ved beregninger bruker jeg hovedsakelig STATA 11, men også Excel 2007 benyttes.
I kapittel 4 og 5 presenterer jeg resultater og diskuterer effektene jeg har funnet. Alt i alt tyder det på at et forbud mot shortsalg reduserer likviditeten for aksjer underlagt forbudet, både i forhold til perioden uten forbud og i forhold til aksjer fritatt fra forbudet. I tillegg finner jeg en svak tendens til at markedet er mindre effektivt for aksjer med forbud. Det vil si at prisene for disse aksjene inneholder mindre bedriftsspesifikke opplysninger, og at det tar lengre tid enn normalt før prisene inneholder full informasjon. Redusert likviditet og effektivitet taler mot et forbud. Utviklingen i aksjekursene beveger seg forholdsvis likt for aksjer med og uten forbud, og jeg finner ingen bevis for at aksjene med forbud fikk en bedre utvikling som følge av at shorting i disse aksjene ble forbudt. Oppgaven avsluttes med en oppsummering i kapittel 6.
Som så mye annet har shortsalg og forbud mot dette både positive og negative sider. Etter min mening kan det midlertidige forbudet forsvares ut ifra et hensyn til finansiell stabilitet og økonomien som helhet, men jeg synes absolutt ikke man bør forby shortsalg permanent. Til det har shortsalg for mange positive egenskaper, og man må ta hensyn til frihet for investorer. Det at vi i Norge i dag har et permanent forbud mot udekket shortsalg støtter jeg fordi det har høy forvandlings- og kredittrisiko, samt at det kan gjøre større skader på økonomien enn dekket shortsalg.
Shortsalg som strategi og aksjemarkedene generelt endrer seg stadig, og det er viktig å følge med på moderniseringen. Det bør vurderes et internasjonalt samarbeid, hvor man blir enig om hvordan man forholder seg til shortsalg. I dagens situasjon synes jeg det er riktig å tillate shortsalg. Hvis man derimot ser at shortingen blir for omfattende, slik at det bidrar til å manipulere prisene for lavt, bør man gripe inn i markedet. | nor |