| dc.description.abstract | Denne oppgaven har til hensikt å gi en utvidet forståelse av sjenerøsitetsbegrepet. Slik jeg tolker begrepet, handler sjenerøsitet om å gi eller ofre noe, for at andre får det bedre. Jeg ønsker å se nærmere på hva som driver mennesker til å yte når de ikke må, hvilke underliggende motiver som kommer til uttrykk gjennom den sjenerøse handlingen. Gir vi fordi bryr oss om den som mottar vårt bidrag, eller er offervilje først og fremst pliktmotivert?
Den selvsentrerte og nyttemaksimerende agenten (Homo Oeconomicus), som gjerne legges til grunn i økonomiske modeller, vil være lite offervillig. Min erfaring er at sykepleiere, på mange områder, utgjør den rake motsetningen til nettopp Homo Oeconomicus. Jeg har selv jobbet flere år som sykepleier, og i mitt arbeide så jeg daglig kolleger som var villig til å yte ekstra for at pasientene skulle få det bedre uten at innsatsen ble kompensert økonomisk. Selv om resultatene av sykepleiernes arbeidsinnsats ofte ikke er verifiserbare, har utvilsomt egenskaper som barmhjertighet og empati en betydelig verdi i omsorgsyrker.
Jeg mener det er interessant å teste hvorvidt det er systematiske yrkesforskjeller i normer for sjenerøsitet. Eiendomsmeglere har tilsvarende utdanningslengde som sykepleiere, men blir gjerne assosiert med et ganske annet verdisyn. (Se for eksempel Cadsby og Maynes, 1998). I eiendomsmeglerbransjen vil typisk deler av lønnen avhenge av resultatoppnåelse (for eksempel provisjon), mens fast lønn er standarden for de fleste sykepleiere. Yrkesforskjeller i insentivmekanismer, samt muligheter for holdningsforskjeller, gjør en sammenligning av disse yrkesgruppene interessant, slik jeg ser det.
Denne oppgaven bygger på flere kontrollerte eksperimenter som ble gjennomført våren 2010. I økonomiske eksperimenter blir frivillige deltakere satt i situasjoner hvor deres valg får reelle (økonomiske) konsekvenser. Data fra eksperimentell økonomi gir innsikt i hvordan mennesker handler under bestemte forutsetninger, (se for eksempel http://www.oekonomi.uio.no/aktuelt/oeconlab).
Et diktatorspill er et eksempel på hvordan individuell givervilje kan testes eksperimentelt. I standardvarianten deles deltakerne inn i to grupper, hvor halvparten får rollen som diktator, mens de resterende deltakerne er passive mottakere. Diktatorens oppgave er å fordele et tildelt pengebeløp mellom seg selv og mottaker. Siden diktatoren står helt fritt i valg av fordeling (kan beholde alle pengene selv, om han/hun ønsker), kan størrelsen på et eventuelt bidrag betraktes som et mål på sjenerøsitet.
Et standard diktatorspill måler deltakernes givervilje i en gitt setting. På bakgrunn av slike data kan vi si noe om preferanser for sjenerøsitet; noen velger å dele, andre ikke. Diktatorspillet avdekker imidlertid ikke nødvendigvis all heterogenitet i preferansene for de individene som velger å dele. Inspirert av nyere forskning (Dana, Cain og Dawes, 2006; Dana, Weber og Kuang, 2007; Broberg, Ellingsen og Johannesson, 2007; Lazear, Malmendier og Weber, 2006), har vi designet et eksperiment, en variant av det såkalte diktatorspillet, med den hensikt å kunne identifisere eventuell pliktmotivert sjenerøsitet. Eksperimentet har to deler, heretter kalt Eksperiment 1 og Eksperiment 2. I Eksperiment 1 blir deltakerne bedt om å fordele 100 kr mellom seg selv og Amnesty International. I Eksperiment 2 får deltakerne valget mellom å gjenta Eksperiment 1 eller å gå inn i et lotteri med to like sannsynlige utfall. Utfallet av lotteriet er enten en gjentakelse av Eksperiment 1 eller en utbetaling til deltakeren på 90 kr uten noen ytterligere valg.
Til eksperimentene ble det rekruttert studenter fra utdanninger i sykepleie og eiendomsmegling (heretter kalt sykepleiere og eiendomsmeglere). Valg av studenter gjorde rekrutteringsprosessen enklere, slik at prosjektet ble gjennomførbart innenfor oppgavens rammer.
Denne oppgaven har følgende struktur: Kapittel 2 beskriver eksperimentell forskning som har inspirert utformingen av eget eksperiment. Flere nyere studier (Dana et al.2006 og 2007, Lazear et al. 2006, Broberg et al. 2007) bidrar til økt innsikt i hva som motiverer sjenerøse bidrag i såkalte diktatorspill. I studiene stilles det spørsmål ved hvorvidt vi ønsker å dele. Plikt og samvittighet hører naturlig hjemme i denne diskusjonen. Eksperimentdesign varierer noe i disse studiene, men felles for eksperimentene er at deltakerne blir satt i en situasjon hvor det er naturlig å dele (diktatorspill). Hos Dana et al. (2006) samt hos Broberg et al. (2007) tilbys deltakerne en mulighet til å trekke seg fra situasjonen, men en slik exit koster. Lazear (2006) lar deltakerne velge i forkant hvorvidt de ønsker å gå inn i en delesituasjon eller ikke. Dana et al. (2007) innfører begrepet ”moral wiggle room” som henspiller på at deltakerne får en mulighet til å kamuflere sine valg (ovenfor seg selv og andre) og med det en mulighet til ansvarsfraskrivelse.
Slik jeg forstår forskningen, er ikke hensikten å avlive myten om den barmhjertige samaritan. Studiene viser nettopp at mange gir sjenerøst uavhengig av kontekst, men at denne typen adferd ikke er representativ for alle som gir i et standard diktatorspill.
Av studiene til Dana et al. (2006), Broberg et al. (2007) og Lazear et al. (2006) fremkommer det at flere deltakere faktisk er villig til å betale for å unnslippe delesituasjonen. Eksempelvis velger 28 % av deltakerne i Studie 1 hos Dana et al. (2006) å trekke seg mot en kompensasjon på 90 % av tildelt beløp i diktatorspillet.
I kapittel 3 ser jeg på hvilken forklaringskraft ulike økonomiske og psykologiske teorier har når det gjelder denne type beslutninger. Spesielt sosialpsykologien bidrar til en økt forståelse av hvorfor mennesker handler som de gjør i slike situasjoner.
Jeg starter med en fremstilling av individets preferanser, slik det gjerne gjøres i standard konsumentteori. Deretter presenterer jeg ulike tilnærminger til altruismebegrepet. Videre ser jeg på teori knyttet til rasjonalitet, kognitiv dissonans og identitet. Det er rimelig å anta at i hvilken grad vi bidrar til at andre skal få det bedre, påvirker hvordan vi ser på oss selv. Akerlof og Kranton (2000) inkluderer identitet og selvbilde i individets preferanser. Kognitiv dissonansteori (Aronson et al. 2005) fokuserer på hvordan motstridende kognitive prosesser skaper et ubehag. For eksempel kan en tenke seg at en deltaker i vårt eksperiment opplever kognitiv dissonans dersom han beholder hele det tildelte beløpet. En slik handling er muligens i konflikt med en oppfatning av seg selv som en moralsk ansvarlig person.
I kapittel 3.2 trekker jeg inn en studie av Brekke og Nyborg (2010) som fokuserer på arbeidsmotivasjon hos ulike typer yrker, såkalte sykepleiere og bakere. Studien indikerer at det kan være interessant å lete etter yrkesforskjeller i sjenerøsitet hos yrker med tilsvarende belønningssystemer som nettopp disse gruppene.
I Kapittel 4 fremsetter jeg tre hovedhypoteser, og drøfter disse opp mot allerede presentert teori. Jeg antyder hvordan hypotesene (i alle fall enkelte av disse) kan utledes formelt fra konsumentteori, når individet antas å ha preferanser der identitet og selvbildet inngår.
Kapittel 5 gir en grundig gjennomgang av selve eksperimentet. Jeg beskriver hvordan rekruttering og gjennomføring har foregått, for deretter å gi noen kommentarer til valgt design. Videre presenterer jeg resultater relatert til hver av de tre hypotesene. Alle testene ble gjort i Statwin 11. I våre eksperimenter viste sykepleiererne større givervilje (i gjennomsnitt) enn eiendomsmeglerne. Gjennomsnittlig bidrag i Eksperiment 1 lå på henholdsvis 70,6 og 59,6 kr for de to yrkesgruppene. Det var i alt 64 % av sykepleierne og 57 % av eiendomsmeglerne som valgte alternativ B (lotteri) i Eksperiment 2. De nevnte yrkesforskjellene var ikke statistisk signifikante. Vi fant imidlertid en (statistiske signifikant) positiv sammenheng mellom donasjonsbeløp i Eksperiment 1 og tilbøyeligheten til å velge lotteri for hele gruppen (sykepleiere og eiendomsmeglere).
Våre eksperimentdeltakere ble bedt om å fylle ut et spørreskjema i etterkant av gjennomføringen. Deltakerne ble blant annet spurt om holdninger til mottakerorganisasjonen, samt begrunnelse for sine valg i eksperimentet. Informasjonen som fremkommer av spørreskjemaene blir diskutert i kapittel 5.3.3.
Kapittel 6 konkluderer. | nor |