Fleksibel inflasjonsstyring : Estimering av Norges Banks reaksjonsmønster i perioden 2001(4)-2010(3)

Abstract

Riksbanken i Sverige ble som første sentralbank i verden opprettet i 1668 for å bistå de svenske kongene med finansiering av krig mot ytre fiender. Sentralbanken i England, ”The Bank of England”, ble opprettet i 1694 i samme ånd som den svenske, for å fungere som maktinnehaverens egen bank. Norges Bank ble grunnlagt i 1816, to år etter løsrivelsen fra Danmark. Siden den gang har sentralbanker verden over adoptert og forkastet pengepolitiske regimer etter hvert som håndhevelsen har vist seg for vanskelig. De siste 20 årene har fokuset skiftet fra å opprettholde en stabil valutakurs til å bruke pengepolitikken til å holde en lav og stabil inflasjon. I dag finner vi inflasjonsstyring som pengepolitisk regime over hele verden. Hovedproblemstillingen i oppgaven er å kunne få et innblikk i Norges Banks reaksjonsmønster. Holdes vektleggingen av henholdsvis inflasjonen og realøkonomien noenlunde stabil, som Norges Bank kommuniserer, eller endres denne vektleggingen over tid eller etter den økonomiske situasjonen. I vurderingen av dette benytter jeg en modifisert Taylor-regel for å se om parameterne knyttet opp mot inflasjonen og realøkonomien har endret seg etter finanskrisens inntog i verdensøkonomien. For å teste dette ser jeg på utvalgte makroøkonomiske variabler som blir estimert i PcGive. Den estimerte modellen vil bli tolket på både kort og lang sikt i kapittel 6. I Norge har vi hatt knappe 10 år med inflasjonsstyring, og i disse 10 årene har endringene i verdensøkonomien vært store. Kina har kommet inn på verdensmarkedene og vil i tiden som kommer trolig overgå USA som verdens største økonomi. Finanskrisen skyldte inn over verden i 2008 og skapte store problemer for verdens finansinstitusjoner og sentralbanker. Å trekke endelige konklusjoner når det gjelder inflasjonsstyringen i Norge i denne perioden er ikke målet med oppgaven. Oppgaven har som mål å se om det har skjedd endringer i ”gjennomsnittsmønsteret” til Norges Bank. Med et utgangspunkt i en estimert sammenheng mellom renten og makroøkonomiske variabler. Ny-Zealand var det første landet i verden som innførte inflasjonsstyring. Dette skjedde i 1989 og sentralbanken ble da pålagt å sørge for at inflasjonen lå mellom 0 og 2 prosent per år. I Norge ble inflasjonsstyring innført 29. mars 2001. Det operative målet for pengepolitikken skulle være en årsvekst i konsumprisene som over tid var nær 2,5 prosent. Praktiseringen av inflasjonsstyring varierer fra land til land. Variasjonene ligger i hvilken indeks som blir brukt til å måle inflasjonen, måloppnåelsen for inflasjonen og hvilket nivå den langsiktige inflasjonen skal rettes mot. I denne oppgaven skal jeg beskrive de nødvendige egenskapene ved inflasjonsstyring. Videre vil jeg påpeke forskjellene og likhetene mellom hvordan hovedskakelig Norge, Sverige, England og Ny-Zealand praktiserer inflasjonsstyring. Pengepolitikken påvirker både reelle og nominelle variabler gjennom forskjellige kanaler. Under et samlebegrep omtales dette som transmisjonsmekanismen for pengepolitikken. I en økonomi virker pengepolitikken gjennom å påvirke etterspørselen via endringer i realrenten og valutakursen. Avgjørelsene i pengepolitikken blir vanligvis utført av sentralbanken gjennom å sette den kortsiktige nominelle renten, som i Norges Banks tilfelle er foliorenten. Transmisjonsmekanismene i pengepolitikken vil det bli gjort rede for i kapittel 3. På litt sikt er det ingen konflikt mellom lav og stabil inflasjon og stabilitet i realøkonomien. Tvert imot vil prisstabilitet være en forutsetning for å oppnå målet om stabil inntektsvekst over tid. I enkelte perioder kan det imidlertid inntreffe forstyrrelser som kan skape en konflikt på kort sikt. Sentralbanken må da foreta en avveining mellom hensynet til inflasjonsmålet og hensynet til realøkonomisk stabilitet. Dette er kjernen i fleksibel inflasjonsstyring. Fleksibel inflasjonsstyring legger vekt på en mer gradvis og moderat tilnærming til pengepolitikken. Streng inflasjonsstyring vil følge en mer strikt operasjonalisering av regimet, der inflasjonsprognosen skal ligge tett opp mot inflasjonsmålet, også over svært korte prognosehorisonter. Både streng og fleksibel inflasjonsstyring vil bli diskutert i kapittel 4. Pengepolitiske regler danner bakgrunn for kapittel 5. En pengepolitisk regel kan utformes som en optimal strategi for rentesettingen i forhold til en gitt modell eller som en enkel instrumentregel, der renten bestemmes med utgangspunkt i noen få hovedstørrelser i økonomien. Taylor-regelen, som går under kategorien instrumentregel, vil bli grundig gjennomgått da den danner grunnlaget for den empiriske delen av oppgaven som presenteres i kapittel 6. Til slutt i oppgaven vil jeg komme med mine egne subjektive vurderinger om inflasjonsstyring i Norge. Her vil jeg kommentere de empiriske resultatene og prøve å danne et bilde av hvordan vektleggingen av inflasjon og realøkonomien eventuelt har endret seg siden innføringen av inflasjonsstyring i 2001.