Utfordringer ved bruk av kostnadseffektivitetsanalyse og prinsippet om kostnadseffektivitet i EUs Rammedirektiv for vann

Abstract

I denne oppgaven diskuteres utfordringer ved bruk av kostnadseffektivitetsanalyse og prinsippet om kostnadseffektivitet som metode ved gjennomføring av EUs Vanndirektiv. Vanndirektivets hovedmål er å oppnå god tilstand i alle vannforekomster innen femten år etter ikrafttredelsen. For å nå direktivets mål skal det utarbeides et kostnadseffektivt tiltaksprogram. I oppgaven diskuteres utfordringer ved å sette sammen tiltaksprogrammet etter prinsippet om kostnadseffektivitet: Hvilke forutsetninger som må være oppfylt for å kunne rangere tiltak etter prinsippet om kostnadseffektivitet, og hvorfor tiltakenes effekter bør kunne måles i samme måleenhet for å kunne sammenlignes direkte. I diskusjonen påpekes det at man i prinsippet må kjenne enkelttiltakenes grensekostnader for å kunne sette sammen en kostnadseffektiv tiltaksplan. Ofte oppgis imidlertid kun tiltakenes total- eller gjennomsnittskostnad. I oppgaven påpeker jeg de begrensinger en må være oppmerksom på dersom en bruker gjennomsnittskostnad som estimat for tiltakenes marginalkostnader. Kostnadseffektivitetsanalyse krever at effektene av tiltak skal måles i samme måleenhet for å foreta en direkte sammenligning av deres bidrag til å nå direktivets mål. For Vanndirektivet er målet sammensatt og det er derfor ikke hensiktsmessig å måle effektene i samme enhet. Diskusjonen avsluttes med å vurdere ulike formål ved gjennomføring og oppsummering av kostnadseffektivitetsanalyse. Ved utarbeidelse av en tiltaksplan for å oppfylle Vanndirektivets mål vil det derfor ikke i praksis være mulig å rangere enkelttiltak entydig kun ved hjelp av kostnadseffektivitetsanalyse. Dette skyldes først og fremst at målsettingen består av flere delmål som ikke uten videre kan sammenlignes. En må derfor velge en egnet metode for å kunne sammenligne effekter dette kan være skjønnmessig vurdering eller bruk av nytte- kostnadsanalyse der alle effektene måles i kroner og øre. Hvis det ikke er hensiktsmessig å velge en slik metode må man avstå fra en entydig rangering av tiltak.