| dc.description.abstract | Afghanistan har siden tidlig på 1700-tallet vært preget av interne og eksterne væpnete konflikter. Dette har resultert i en kultur hvor motstanden mot utenlandsk innflytelse er stor. Bakgrunnen for denne oppgaven begynte den 7. oktober 2001 da den militære operasjonen Operation enduring freedom (OEF), ledet av Storbritannia og USA, ble iverksatt. Formålet med operasjonen var å fange Osama bin Laden, ødelegge al-Qaida og styrte Talibanregimet. Samhandling mellom the international security assistance force (ISAF) og OEF førte til at Taliban raskt ble fjernet fra makten. Men fram til dags dato møter den USA-innsatte presidenten Hamid Karzai og de vestlige styrkene stadig økende motstand. En slik krig påfører sivilbefolkningen store belastninger i form av blant annet ødeleggelse av kapital, tap av arbeidsinntekt og menneskeliv. Jeg vil i denne oppgaven se nærmere på den destruktive effekten væpnete konflikter har på husholdningers atferd og evnen til å skaffe seg mat. Tilnærmingen har gitt opphav til følgende problemstilling:
Hva er effekten av væpnete konflikter på husholdningers konsum og atferd på provinsnivå i Afghanistan?
For å svare på dette har jeg gjennom Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP) fått tilgang på The National Risk and Vulnerability Assessment (NRVA) for 2003 og 2005. Dette er en unik spørreundersøkelse som har til hensikt å skaffe til veie informasjon om utviklingen i Afghanistan, og er den mest omfattende statistiske informasjonskilden om Afghanistan. Datasettet består av 11757 datapunkter i 2003 og 30822 i 2005 og er meget stort. Jeg har brukt Stata10 til å hente relevant statistikk og utføre regresjonsanalyser.
I del 1 går jeg gjennom Afghanistans blodige historie og viser hvordan den historiske utviklingen har ført til et konfliktpreget Afghanistan. Storbritannia og Russland hadde tidlig diplomatiske konflikter om Afghanistan; britene var redde for kommunismens framgang, mens russerne var bekymret for vestlig tilstedeværelse. Etter mange år med flere kriger valgte russerne å gi militær støtte til Afghanistan for å sikre et trygt kommunistisk regime. Dette skapte spontant store nasjonale motstandsgrupper (Mujahedin) og russerne ble tvunget til å trekke seg ut etter store tap. I tomrommet som oppsto etter russernes tilbaketrekning oppsto Talibanbevegelsen. De innførte streng islams lovgivning, Sharialov, og etablerte Afghanistans Islamske emirat med stor støtte fra Pakistan og den arabiske sjeiken Osama bin Laden. Etter
terrorangrepet på USA 11. September 2001 invaderte USA og Storbritannia Afghanistan i håp om å skape fred.
I del 2 presenterer jeg en enkel dynamisk modell for husholdningens optimaliseringsproblem. Individer og husholdninger i væpnete konflikter må takle store økonomiske problemer og stor usikkerhet. For å takle denne usikkerheten må husholdningene tilpasse seg ved å endre atferd. For å belyse flere aspekter ved modellen har jeg valgt å introdusere en modell med perfekte kapitalmarkeder og ingen usikkerhet, permanentinntektshypotesen, for deretter å problematisere rundt forutsetningene. Jeg presenterer også en modell for svikt i kapitalmarkedet og en modell med usikkerhet. Spesiell vekt er lagt på likviditetsbegrensninger og forutseende husholdninger som velger å tilpasse seg, på grunn av økt usikkerhet, med forsiktighetssparing (precautionary savings).
I del 3 går jeg gjennom datasettet, viser en oversikt over antallet væpnete konflikter som har funnet sted og diskuterer rundt validiteten til dataene. Antallet væpnete konflikter henter jeg fra nettsiden icasualties som til enhver tid oppdaterer antallet falne vestlige soldater. Jeg har definert væpnet konflikt som vestlig soldat drept som følge av strid, og viser at antallet væpnete konflikter har økt betraktelig fra 2003 til 2005. Avslutningsvis konkluderer jeg med at datasettet holder god kvalitet.
I del 4 presenterer jeg deskriptiv statistikk for datasettet samt utfører enkle økonometriske regresjoner basert på OLS og probit modellen. Først presenterer jeg resultatet av regresjonene for 2003 og 2005 for deretter å se på utviklingen fra 2003 til 2005. For å måle konsum har jeg brukt antall kilokalorier konsumert per husholdningsmedlem per dag (CHM). For 2003 viser datasettet at det er stor variasjon i konsumet både mellom og innad i provinsene. OLS estimatene viser at husholdninger i provinser med væpnete konflikter konsumerte i gjennomsnitt 6,4 % færre kilokalorier enn husholdninger i provinser uten konflikter. Noe overraskende viser estimatene, målt ved Gini-koeffisienten, større ulikhet i provinser uten konflikter. Probit-estimater på sammenhengen mellom fattige husholdninger og væpnete konflikter viser at det er 1,2 % mindre sannsynlig at husholdningen blir definert som fattig hvis den befinner seg i en konfliktfylt provins.
For 2005 viser dataene signifikante endringer i konsumet til husholdningene. Jeg viser at det er en økning i variansen til konsumet, men ikke nødvendigvis en endring i gjennomsnittlig antall kilokalorier konsumert. OLS estimatene viser at gjennomsnittlig konsum for
husholdninger i provinser med konflikter er 2,99 % høyere enn for husholdninger i provinser uten konflikter. Gini-koeffisientene for 2005 viser at det er større ulikhet i konfliktfylte provinser. Probit-estimater på sammenhengen mellom fattige husholdninger og væpnete konflikter viser at det er 2,7 % mindre sannsynlig at husholdningen blir definert som fattig hvis den befinner seg i en konfliktfylt provins
Totalt sett viser jeg at det er blitt økt ulikhet fra 2003 til 2005 i konfliktfylte provinser med en økning i Gini-koeffisienten fra 0,24 til 0,30. Samtidig viser dataene at det er flere husholdninger med svært høyt og svært lavt konsum i 2005. Ved å implisitt anta en underliggende trend i alle provinsene viser jeg at provinser som opplevde konflikter i 2005, men ikke i 2003, har en negativ vekst i konsumet som er tilnærmet dobbelt så stor som trenden. Trenden for alle provinsene viser også en nedgang i sannsynligheten for å bli definert som fattig på hele 17, 8 %, samt at nedgangen er forsterket med en ytterligere reduksjon på 3,5 % i konfliktfylte provinser.
I del 5 vurderer jeg hvor robuste regresjonene er. Her påpeker jeg at det kan eksistere et problem med endogenitet. Spesielt er det sannsynlig at jeg har et problem med utelatte variabler. Utviklingen i konsumet kan reflektere en utvikling i prisen, men dette er ikke mulig å teste da det, så vidt jeg kjenner til, ikke eksisterer data på prisutviklingen. Jeg viser også at selv om jeg antar normalfordelte restledd jf sentralgrenseteoremet så eksisterer det kurtosis og skjevhet. Avslutningsvis tester jeg datasettet for heteroskedastisitet ved hjelp av en Goldfeld-Quandt test. Jeg viser at jeg ikke kan utelukke at det eksisterer, men ved hjelp av Whites robuste standardavvik konkluderer jeg at problemet er lite.
I del 6 presenterer jeg noen teoretiske overlevelsesstrategier som husholdningene kan adoptere for å tilpasse seg væpnete konflikter. Jeg ser også om strategiene passer med de estimerte verdiene og konsumentteorien. Jeg finner at det er plausibelt at husholdningens forventninger påvirker utviklingen i konsumet. Spesielt antar jeg at det forekommer en del forsiktighetssparing som resultat av økt usikkerhet. Økt tilstedeværelse av internasjonale styrker og økte rekrutteringsmuligheter i væpnete grupper gir muligheter for økt konsum, men flere konflikter i ressurssterke provinser gjør at konsumet totalt sett blir lavere.
Til slutt oppsummerer jeg hovedresultatene. | nor |