Agent-Based Computational Economics. En litteraturgjennomgang.

Abstract

Denne oppgaven gir en innføring i agent-basert modellering og bruken av slike modeller innenfor økonomifaget. Agent-based Computational Economics (ACE) er en forskningsmetode som bruker datakraft til å simulere små samfunn av autonome, heterogene samhandlende agenter. Agentene er ikke nødvendigvis rasjonelle etter Homo Oeconomicus-modell, og besitter heller ikke nødvendigvis full informasjon. Agentene skapes og tillegges forskjellige egenskaper avhengig av hva slags problemer man vil analysere. Måten agentene samhandler på spesifiseres, det vil si at det legges restriksjoner på hvem som samhandler med hvem, og hvordan disse reagerer på hverandres oppførsel. For at ikke resultatene skal bli helt like hver gang man kjører en modell med en gitt spesifikasjon, og for at modellen skal gjøres mer virkelighetsnær, så legges det inn noen stokastiske elementer. Dermed har man en initiell setting. Forskeren, modellereren, setter så i gang tida, og lar det gå x antall tidsperioder for så å se på hvordan samfunnet utvikler seg. Oppstår det regulariteter på makronivå? Gjentar samme fenomen seg flere ganger? Er fenomenene noe vi kan gjenkjenne i vår hverdag?

Det er nå over et halvt århundre siden agent-basert tenkning oppstod, men innenfor økonomifaget har denne ideen vokst i takt med datakraften de siste 20-30 åra. ACE står i noen grad i kontrast til mer standard økonomisk metode, hvor modellbygging utledes fra diverse antagelser, og hvor sjekken av modellene opp mot empirien gjøres ved hjelp av økonometri. Det går an å argumentere for at ACE hverken er deduktiv eller induktiv, og således er denne metoden en litt annen. Men når det er sagt at ACE kontrasterer standardmetode, skal det også sies at det fins synergieffekter mellom ACE og deler av det godt etablerte faget.

I løpet av arbeidet med denne oppgaven har jeg gått gjennom en del litteratur vedrørende ACE på utvalgte områder, og oppgaven har fått denne strukturen:

Kapittel 1 forklarer ACE som metode, og utdyper den historiske bakgrunnen. Agent-basert modellering har røtter i spillteori og kybernetikk fra 1950- og -60-tallet, men Thomas Schelling var først ute med slik modellering innenfor samfunnsvitenskapen med sin artikkel ”Models of Segregation” fra 1969. I kapittel 2 beskrives forskjeller og likheter mellom ACE og særlig det ny-klassiske rammeverket i økonomien. Kapittel 3 og 4 viser to ulike anvendelsesområder for agent-baserte modeller. I kapittel 3 er temaet normdannelse, mens i kapittel 4 er temaet hvordan ACE kan brukes normativt til å designe politikk. Til sist i oppgaven påvises det hvordan ACE og eksperimentell økonomi kan påvirke hverandre positivt, og Elinor Ostroms forskning på forvaltning av fellesressurser ses i lys av dette.

Selv om ACE er en relativt ”ung” metode, så har feltet raskt vokst seg stort, og det vokser stadig. Nye bidragsytere kommer til, og det kan være vanskelig å holde seg oppdatert på alle retninger ACE har tatt. Denne oppgaven er et forsøk på å gi en oversikt over utvalgte deler av dette voksende området.