Come on, ´lah! : lokaliserende strategier blant ny-lokale på Langkawi

Abstract

Oppgaven tar for seg en løs gruppering av tilflyttere til øya Langkawi i det nordvestre hjørnet av Malaysia. Gjennom myndighetenes satsing på øya som resortområde har mange flyttet til øya, både fra Malaysia og andre land i Asia og Europa, for å forsøke å utnytte de sekundære effektene av masseturismen. Oppgaven forsøker å belyse ulike strategier som gjør at en løst sammensatt gruppe med få fellestrekk, klarer å knytte seg til landskapet å kalle Langkawi for sitt eget. Bevarelsen destillerer ut fire strategier: - Gruppen utvikler verdslige ritualer som kommuniserer på tvers av etniske og kulturelle grenser. - De ny-lokale delvis omdefinerer og delvis skaper et repertoar av myter, sagn og fortellinger. - Bygninger blir kommemorative elementer i landskapet som forteller historiene om en rask endring på øyas overflate og blant innbyggernes mentalitet. - Dannelsen av lokale nettverk som fysisk manifesterer seg i landskapet. Besvarelsen forsøker å løse opp en teoretisk kunstig kontrast mellom det globale og det lokale og viser på hvilke måter begrepene er interavhengige konstellasjoner som de ny-lokale anvender aktivt for å trekke ut fordeler. Turismeteoriens avhengighetsperspektiv kritiseres ved at de ny-lokale fremstilles som selvstendige aktører de er aktivt kulturskapende selv med en økende internasjonal turisme omgitt av transnasjonale selskaper. Oppgaven er basert på et åtte måneders opphold på Langkawi og trekker på data hentet fra liv og virke fra representanter for alle store religiøse og etniske grupperinger. De fleste er småentreprenører i turistindustrien.