Abstract
Burkina Faso er et av verdens fattigste land, likevel anses det å være filmlandet i Afrika sør for Sahara. Landet har en forholdsvis høy filmproduksjon sammenlignet med andre land i samme økonomiske situasjon. I tillegg har landet en særstiling i forhold til sin polisiske prioriterte film. Hovedstaden Ouagadougou er filmbyen framfor noen, og annethvert år arrangeres den store panafrikanske filmfestivalen FESPACO i byen.
Det burkinske folket, og særlig innbyggerne i Ouagadougou, går mye på kino. De ser amerikanske actionfilmer og indiske musikaler, men i liten grad afrikanske filmer. Av de 7-800 filmene som vises i Burkina Faso i året, er bare 1-2% produsert i Afrika. Distributører og teoretikere hevder grunnen til at det vises så få afrikanske filmer i byen, er at publikummet i byen ikke er interessert i å se dem. På bakgrunn av denne påstanden valgte jeg å se på publikummet i byen, for å kunne svare på: I hvilken grad det finnes et reelt hjemmepublikum for de afrikanske filmene i Ouagadougou?
For å se nærmere på problemstillingen ble det viktig å se nærmere på hva publikum i byen ser på kino. Jeg bodde i Ouagadougou fra februar til august i 2000, så dro jeg tilbake i januar 2001 for å overvære filmfestivalen. I løpet av de to feltoppholdene så jeg over 100 filmer, de fleste på én av byens kinoer. Selv om film er et globalt uttrykksmiddel vil hver enkelt film få sin mening i møte med publikum. Det gir en lokal variasjon i forhold til det publikum som ser filmen. I Ouagadougou er kinobesøk en sosial begivenhet, det er aldri stille i salen, og det er ikke nødvendigvis viktig hvilken film man ser.
Publikum i byen ser filmene som settes opp på kino, men de er ingen homogen gruppe. Noen ønsker en stor dose glamor i hverdagen, andre vil la seg underholde med en actionfilm. Det finnes et reelt hjemmepublikum for de afrikanske filmene, dset er særlig synlig under filmfestivalen hvor de fyller en stadion for å se filmer fra sitt eget kontinent.