Musikkens kraft : om kulturmøtets harmoni og disharmoni i et flerkulturelt musikkprosjekt

Abstract

Hovedoppgaven følger tre instruktører fra henholdsvis India, Botswana og Somalia i deres arbeid som musikklærere på et flerkulturelt musikkprosjekt i regi av Akershus fylkeskommune. Troen på musikkens evne til å skape kontakt og derigjennom integrere forskjelligheter er et av temaene som drøftes inngående i oppgaven. Jeg benytter Lila Abu-Lughods (1991) måte å skrive "mot kulturen på" ved å fokusere på mikroprosesser, det som skjer lokalt. Ved en inngående presentasjon av informantenes forklaringer og tolkninger av hva de selv gjør og hva andre gjør, i tillegg til beskrivelser av hendelsesforløp, ønsker jeg å problematisere og konkretisere "kulturmøter". Fokuset er på informantenes selvpresentasjon og deres strategier for å forvalte annerledeshet i møtet. I hovedoppgaven presenteres en modell for forvaltning av annerledeshet hvor fire strategier beskrives: Den bipolare tilnærmingen (dikotomi), den klassisk dannede tilnærmingen (dikotomi), den refleksive tilnærmingen (komplementaritet) og den kompromissorienterte tilnærmingen (komplementaritet). Modellen viser hvordan individer kan benytte ulike måter å kommunisere fremmedhet på. Noen ønsker å opprettholde en avstand ved å vektlegge forskjellighet, mens andre vil vektlegge likhet. Studien viser at møteplasser for kulturutveksling både kan være en arena for samhandling og en arena for å skape avstand, og at musikk er en viktig inngang til å forstå disse prosessene.