It's our tradition - and my future : sang & dans, identitet & tilhørighet blant undom i en landsby i Namibia

Abstract

Denne oppgaven handler om ei gruppe ungdommers bruk av sang og dans i en lansby i Namibia og hvordan de etablerer identitet og tilhørighet gjennom denne aktiviteteten. Forholdet mellom sang og dans som et kunstnerisk uttrykk og landsbyens sosiale relasjoner og sosiale organisasjon er sentrale elementer i analysen. Feltarbeidet som oppgaven bygger på ble utført i landsbyen Metsweding i det østlige Namibia. Metsweding er en liten lansby hvor flesteparten av innbyggerne tilhører den etniske gruppa tswana. Sang og dans har alltid vært en sentral del av livet og landsbyen er kjent for sine dyktige sangere og dansere. Sang og dans er både en individuell og en kollektiv praksis. Utøvelsen skjer ved deltagelse i grupper samtidig som et indiviuelt mangold er et grunnleggende aspekt ved gruppene. Gjennom ulike former for deltakelse og sang- ogdansegrupene som institusjoner i landsbyen, får identitet og tilhørighet både individuelle og kollektive aspekt. Et skille mellom gospel- sanger og tradisjonelle sanger og danser etablerer en kategorisering som kan relateres til sosial organisasjon. Opplevelser av skiller mellom kristen - tswana og moderne - tradisjonell er her sentrale. Skillene kan opleves dikotomiske men er i praksis integrerte deler i utøveens liv. Sangen og dansenes fleksibitlitet og kreativitet muliggjør denne sameksistensen. I oppgaven viser jeg hvordan en praksis kategorisert som trasisjonell blir et viktig verktøy for en større deltagelse i samfunnslivet.Sang og dans er en erfaring av livet og en form for sisial handling. Som en praksis fundert i kroppen kan den sees som et stagbilt element for identitet og tilhørighet i et samfunn e endring. Sang og dans er en kilde til orientering og identifisering.