Vi bor i Romania, og det tar all tiden vi har : en studie i rumenskhet i uttrykk og praksis

Abstract

Oppgaven bygger på et halvt års feltarbeid i en liten by i fylket Prahova i Romania. Det er sagt at Romania ligger i Europas veikryss, hvor migrasjon og konflikt alltid har vært en del av hverdagen. Jeg tar for meg uttrykk for identitet, eller nærmere bestemt, uttrykk for rumenskhet, blant mine informanter. Det å leve i et veikryss, kan meget mulig være nok til å presse frem en kontinuerlig forståelse av rumenskhet. Som analytisk verktøy er rumenskhet fruktbart, fordi det eksisterer som en høyst reell størrelse i mine informanters meningsunivers. At innholdet i begrepet med sikkerhet varierer fra person til person og fra sted til sted, gjør det ikke mindre fruktbart. Utfordringen blir å lete etter de måter rumenskhet uttrykkes, og i hvilken grad disse er overlappende. Oppgaven tar for seg det rumenske på tre nivåer. Først går jeg gjennom uttrykk for rumenskhet på et individuelt og nært nivå. Dette gjør jeg ved å se på kroppen, hjemmet, og måter å forholde seg til fare og sykdom på. Siden går jeg gjennom uttrykk for rumenskhet på et litt større gruppenivå. Dette gjør jeg gjennom å studere mat og matpraksiser, og se på hvordan dette forholder seg til ideer om rumenskhet. Til sist ser jeg på gudstro som et overordnet plan og en bakenforliggende verdi i det rumenske.