Jakten på det gode liv : en norsk feriekoloni i Italia

Abstract

Tema og problemstilling for oppgaven har vært hvordan en gruppe norske middelaldrene akademikere og kunstnere forhandler om å realisere ”det gode liv” i en italiensk småby. Nordmennenes virksomhet i byen balanserer mellom å restaurere et gammelt herskapshus og kloster, realisere feriebehov og å ta initiativ til kulturarrangementer og seminarer i landsbyen.

Medlemmene har en ”nøkkel til et hus i Italia” hvor deltagelse i hjeminnredning og utforming av huset er en side av medlemskapet. Samtidig er medlemmene deltagere i et studiesenter hvor det er anledning til å utfolde seg på mange områder; seminarer, familiefester og andre arrangementer. Her kan hver enkelt kan føle seg som deltager i et prosjekt hvor akademiske sysler, kunstnerisk virksomhet og utadrettet virksomhet som konserter og festivaler står sentralt.

Jeg har argumentert for at denne virksomheten. kombinert med opplevelser i et italiensk landskap, er elementer i realiseringen av ”det gode liv”. Rammen for denne forståelsen er den klassiske dannelsesreisen og moderne turismeteori. Søking etter (ut)dannende opplevelser og erfaringer er grunnlaget for personlige livsstilsprosjekter hvor begrepet ”det gode liv” har blitt en frase.

I oppgaven har jeg undersøkt hvilke elementer som går inn i ideen om ”det gode liv” ved et ferie- og studiesenter i en italiensk landsby. Hvordan visjonen om det gode liv bygges opp, forhandles og utøves av en gruppe norske akademikere. Jeg har argumentert for å se nordmennenes husprosjekt og kulturvirksomhet som et felles prosjekt og som selve grunnlaget for konstruksjonen av ”det gode liv”. Min påstand er at gjennom denne virksomheten oppstår det et felleskap, ”a symbolic community”, som inngår som et viktig element i ”det gode liv”.

Goffmans scenemetaforer har gitt innsikt til forståelsen av at nordmennene i landsbyen er i en front-stage situasjon. Jeg ser kulturvirksomheten som en iscenesettelse av den norske foreningen og studiesentret som helhet. Lokalitetsbegrepet har gitt meg innsikt i hvordan nordmennene utøver en performance i landsbyen, gjennom å arrangere festivaler og fester. Dette kan ses som ritualer for å sikre den norske Tolfa-kulturen og tilhørigheten til landsbyen. Denne formen for alternativ turisme kan igjen medføre en ønsket utvidelse av kulturell kapital for medlemmene.