| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg forholdet mellom kropp, kjønn og identitet bant en gruppe vervede, norske soldater i Telemark Bataljon. Med utgangspunkt i den militære samhandlingen og oppdraget soldatene forbereder seg på å løse i Afghanistan, behandles kroppen som et symbol, og den operative tjenesten som en symbolsk praksis. Ved å tillegge kroppen mening, som redskap for sosial og kulturelt deltakelse; intersubjektivitet, identitet og fellesskap, fremstår denne også som et kollektivt, samlende og distingverende symbol, for det operative fellesskapet.
Det operative fellesskapet konstrueres også rundt mannen. Fordi alle soldatene i troppen er menn, fremstår de kroppslige praksisene ikke bare som sterkt maskuline, men også homogeniserende for kjønnet og seksualiteten. Samtidig fremhever soldatene manndommen og den maskuline kroppens fysiske egenskaper som sentrale operative verdier, hvilket bidrar til at selve soldatrollen fremstår som kjønnet. På denne måten fremstår det operative fellesskapet også som et maskulint fellesskap.
Som symbolsk fellesskap opptrer det operative fellesskapet i stor grad også løsrevet og atskilt fra de formelle normative strukturene i organisasjonen. Gjennom gruppens egne hegemoniske, operative og maskuline diskurser, defineres og kontrolleres den symbolske konstruksjonen av kropp, kjønn og identitet blant soldatene. Ved å distansere soldatene fra sine sosiale omgivelser, bidrar disse diskursene også til å lukke det operative fellesskapet for aktører, som i kraft av sin kropp, sitt kjønn, sin seksuelle legning, eller ikke-operative status, faller utenfor de kollektive symbolske praksisene. Analysen legger på denne måten til grunn en forståelse av det operative fellesskapet som et strengt sosialt og kulturelt kollektivt, konstruert gjennom idealene operativitet og maskulinitet. | nor |