Abstract
Oppgaven handler om bedehuskulturen på Finnøy, som ligger på vestlandet i Norge. På denne øya er det ingen pub eller pizzasjappe, men derimot fem bedehus og en kirke. Vekkelseskristendommen har lenge stått sentralt på øya, og bedehusmiljøet er fortsatt sterkt. Men vekkelse har det ikke vært siden 60-tallet, og fellesskapet preges av et stadig høyere aldersgjennomsnitt. Dette er ikke unikt for bedehusmiljøet på Finnøy, men henger sammen med at bedehuskulturen i Norge har gått fra å ha hegemoni som trosform til å bli en minoritet. Mine informanter ønsker revitalisering av miljøet, og noen håper fortsatt på vekkelse. Her er et spenningsfelt preget av ambivalente følelser hvor endringer er ønskelig og kanskje nødvendig for å oppnå et større og bedre fellesskap, eller i beste fall en vekkelse, samtidig som endring er noe potensielt farlig. Det er den sosiale dynamikken mellom kontinuitet og endring denne oppgaven prøver å fange inn.
Som bakteppe for oppgaven ligger en diskusjon av Robbins (2007) hvor han argumenterer for at kristendommen er en kultur hvor radikal endring står som den dominante verdien – gjennom Jesus korsfestelse, vekkelsene og dommedag. Denne oppgaven representerer en motvekt til og nyansering av disse argumentene, og jeg viser at vekkelseskristendommen på Finnøy i større grad er preget av gradvis endring; av myke brudd heller enn radikale. Dette kan sees i sammenheng med at kristendommen lenge har vært forankret på øya; troen er mer naturlig og selvsagt enn radikal og omveltende.
Oppgaven tar for seg ulike aspekter rundt tro, og ser spenningen mellom endring og kontinuitet fra ulike vinkler. Vekkelser og emmisærene danner et historisk bilde, og det kommer frem hvordan vekkelsesidealet påvirker miljøet i dag. Gjennom å se på rituelle, kroppslige praksiser gis det et innblikk i hvordan tro introduseres og inkorporeres i kroppen fra tidlig alder, og hvordan troen bevisstgjøres og opprettholdes i voksen alder. Habitus og doxa er gjennomgående begreper her, og illustrerer dynamikken mellom endring og kontinuitet. Oppgaven tar videre for seg klassifiseringer og grenser mellom ”oss” og ”dem”, hvor oppmerksomheten rettes mot endringer, paradokser, ambivalens og kulturell renhet. Sammen gir disse aspektene innsikt og større forståelse for kristen tro slik den kommer til uttrykk på Finnøy.