Misión de Chichimecas : etnisitet og forhandling blant innbyggere i et sentral-meksikansk urbefolkningssamfunn

Abstract

Sammendrag

Avhandlingen baserer seg på et feltarbeid utført i det sentral-meksikanske urbefolkningssamfunnet Misión de Chichimecas, og fant sted i perioden fra januar til juli 2008. Med bakgrunn i forholdet mellom fortid og nåtid, kontinuitet og endring, søker jeg å gi et innblikk i hvordan etnisitet forhandles om blant innbyggerne i lokalsamfunnet. I tillegg tar jeg sikte på å kartlegge hvilke årsaker og motiver som utgjør grunnlaget for opprettholdelsen av Mexicos siste chichimeca-fellesskap.

På bakgrunn av stedstilhørighet, kamp om territorier, språk, myter, dans og musikk presenterer jeg ulike elementer som hver på sin måte aktualiseres i stadige forhandlinger rundt en chichimeca-identitet. Forhold innad i lokalsamfunnet vil videre fremtre i en nær sammenkobling med ytre omstendigheter og eksterne aktører, hovedsaklig omtalt som mestiser og statsansatte. Redegjørelser omkring forholdet mellom chichimecaer og mestiser belyser etniske gruppers relasjonelle og kontekstavhengige karakter, hvor samhandling og sosiale skjæringsfelt fremtrer som gode analytiske utgangspunkt. Videre vil jeg påstå at vedvarelsen av Chichimeca-Jonáz som etnisk gruppe hviler på det faktum at et flertall av både medlemmer og ikke-medlemmer anser kategorien som fordelaktig. Bakenforliggende forklaringsmodeller vil forøvrig utgå fra varierende motiver. Materielle goder, bevaring av sosiale posisjoner og maktrelasjoner, personlig forankring og tilhørighetsfølelse er alle faktorer som gir en forståelse av gruppens overlevelse i tid og forhandlinger om etnisk identitet. Instrumentalisme (bevisste strategier) og primordialisme (en henspeiling til noe naturlig og emosjonelt forankret) figurerer som supplerende og vekslende forestillinger i mine informanters tilnærming til egen og andres etniske identitet. Perspektivene kan virke til fordel og ulempe for både chichimecaer og mestiser, men på bakgrunn av eget felt mener jeg å gjenkjenne en dominerende tendens hvor etniske kategorier rettferdiggjør omstendigheter preget av sosiale ulikheter.

Summary

The thesis is based on a fieldwork conducted in the Central Mexican indigenous community Misión de Chichimecas, and took place during the period from January to July 2008. Based on the relationship between past and present, continuity and change, I seek to give an insight into how ethnicity is negotiated among the inhabitants of the community. In addition I aim to chart the causes and motives which constitute the basis for the preservation of Mexico’s last chichimeca community.

On the basis of place of belonging, fight for territories, language, myths, dance and music, I present the various elements that each in their own way are relevant in the ongoing negotiations around a chichimeca-identity. Relationships within the community will appear in a close pair with outer circumstances and external actors, mainly described as mestizos and state-employees. Reports about the relationship between chichimecas and mestizos sheds light on ethnic groups relational and context-dependent nature, where interaction and social interface are good analytical starting points. Moreover, I assert that the sustention of the Chichimeca-Jonáz ethnic group rests on the fact that a majority of both members and non-members consider the category beneficial. Underlying models would otherwise emanate from various other motives. Material goods, the preservation of social positions and power relations, personal foundation and sense of belonging are all factors that provide an understanding of the group's survival in time and negotiation about ethnic identity. Instrumentalism (deliberate strategies) and primordialism (a reflection on something naturally and emotionally rooted) figure as complementary and alternate ideas in my informants approach to their own and others' ethnic identity. The perspectives can work to the advantage and disadvantage for both the chichimecas and mestizos, but on the basis of the field, I believe to recognize a dominant tendency for ethnic categories to be used as justifying circumstances for social inequalities.