"Utsikten er bare bonusen" : kroppslig praksis som symbolsk markør for et frikjøringsfellesskap

Abstract

Sammendrag

I denne oppgaven diskuteres ulike aspekter ved kroppslig praksis innenfor fritidsaktiviteten frikjøring. Det empiriske materialet oppgaven bygger på er hentet fra et seks måneder langt feltarbeid i Narvik og Nord-Norge. Her så jeg friluftsaktiviteten frikjøring som en meningsfull del av informantene sin fritid.

For å komme nærmere konstruksjonen av en meningsfull fritidssfære har jeg valgt et fenomenologisk perspektiv. Informantenes opplevelse og forståelse av frikjøring er en levd og sanserik prosess (Ingold 2000). Jeg har sett på de subjektive erfaringene og samhandlingen innenfor de sosiale kontekstene der frikjørere møtes. For å få innsikt i dette var jeg ikke bare nødt til å lytte til deres historier og muntlige refleksjoner; jeg måtte selv følge i deres skispor og delta i deres daglige gjøremål. Ved å lytte til informantenes refleksjoner og observere deres handlingsmønster fikk jeg innsikt i meningsfulle symbolske markører, samhandling og uttalelser preget av en viss ambivalens. Handlinger og utsagn stemmer ikke alltid overens. Den implisitte betydningen bakenfor handlinger og utsagn var etter min mening enklere å begripe om jeg rettet blikket mot frikjørernes kroppslige praksis som handlende subjekter (Merleau-Ponty 1969).

Observasjonene av de aktuelle aktørene sett i sammenheng med den ”gjengse” opplevelse av moderne friluftsliv ga meg grunnlag til å drøfte eventuell endring og kontinuitet i friluftslivet mer generelt. Fritidsaktiviteten frikjøring blir sett i lys av begrepet ”spesialisert lek” (Kjølsrød 2004) for lettere å kunne tilnærme meg frikjøringens utvikling og egenart. Som spesialisert lek kan det sågar tolkes som en kilde til autonomi. Fritiden og friluftslivet er i likhet med andre meningsfulle konstruksjoner et sted hvor aktørene tilstreber å fremstå som ekte.