Skole nr. 1 : Beslan tre år etter terroraksjonen

Abstract

Den 1. september 2004 tok en gruppe terrorister over 1200 mennesker, flesteparten kvinner og barn, som gisler ved Skole nr. 1 i den lille byen Beslan i Nord-Ossetia, Russland. Gisseldramaet fikk en blodig avslutning den tredje dagen, da en av bombene i gymsalen eksploderte og russiske spesialstyrker stormet skolen. 334 mennesker, hvorav 186 barn, ble drept under terroraksjonen.

Denne oppgaven er basert på et tre måneder langt feltarbeid i Beslan høsten 2007. Hvilke ettervirkninger får en slik dramatisk og voldelig hendelse på sikt i et relativt lite lokalsamfunn? Dette overordnede spørsmålet dannet bakteppet for feltarbeidet og for denne oppgaven. Oppgaven er delt i to deler. I første del, ”Å minnes”, utforsker jeg hvordan de tidligere gislene og de pårørende mintes terroraksjonen. Hvordan setter man ord på en slik traumatisk hendelse? Hvilken betydning spiller landskap, rom og gjenstander for minnearbeidet? Oppgavens andre del, ”Splid”, omhandler de sosiale konfliktene som er oppstått i kjølvannet av tragedien. Herunder behandles skyldspørsmålet, søkenen etter sannheten, statens legitimitetsfall, samt spørsmål rundt tid og moral.

Jeg trekker veksler på så vel antropologisk teori om vold og narrativer (bl.a. Das 2007; Jackson 2002; Malkki 1995), som på traumepsykologi (bl.a. Dyregrov 2002; Janoff-Bulman 1992; Wigren 1994) i analysen av mitt empiriske materiale. Gjennom oppgaven viser jeg at visse reaksjoner og ettervirkninger kan forklares med psykologiske teorier, mens andre faktorer må forstås ut fra den lokale, regionale og statlige konteksten.

Tre år etter tragedien var mange av informantene mine fremdeles sterkt preget av hendelsen. Et av hovedproblemene med den humanitære bistanden i Beslan var at hjelpeorganisasjonene forventet at folk skulle ”komme over det” og ”lære seg å leve med smerten” raskere enn det som er realistisk.