Parallelle møter - urbane kontekster : en studie av nasjonalistiske og subkulturelle forestillinger i spansk Baskerland

Abstract

Denne avhandlingen er basert på et seks måneder langt feltarbeid i Donostia - San Sebastian, i den spanske delen av Baskerland. Temaet er radikal baskisk nasjonalisme. Etter gjeninnføringen av demokratisk styresett i Spania i 1975 har radikal baskisk nasjonalisme blant annet hatt politisk og symbolsk kraft gjennom å målbære motkulturelle uttrykk og bevegelser i den baskiske delen av Spania. Den voldelige grupperingen ETA, som er knyttet til selvstendighetskampen, har hatt mål om et selvstendig og sosialistisk Baskerland siden organisasjonen ble startet på slutten av 50-tallet. På den tiden hadde organisasjonen bred støtte også utenfor Baskerlands grenser, og var for mange et symbol på kampen mot Francos diktatur, som varte fra 1936 til 1975.

Informantene for dette prosjektet er de som i offentlige diskurs, samt av seg selv kalles abertzales de izquierda, -venstrepatrioter. Disse personene ser seg enige i kampen om et selvstendig og sosialistisk Baskerland. I avhandlingen stiller jeg spørsmålet om abertzales de izquierda kan sees på som en del av en subkultur, og videre: hva er dens kriterier? Med kontekst som analytisk verktøy, ser jeg hvordan abertzales de izquierda relaterer seg til andre personer og fellesskap i byen, og omvendt hvordan disse forholder seg til abertzales de izquierda. Følgelig er også disse personene som ikke anser seg som abertzales de izquierda en del av informantmassen. Gjennom en kontekstualisering av feltet, viser jeg at byen også består av kritiske røster hva angår selvstendighetskampen. Empirien som diskuteres i avhandlingen viser hvordan de abertzales de izquierda som jeg møtte på feltarbeid er en del av noe mer enn et fellesskap basert på et politisk mål om selvstendighet. De er en del av en livsstil, og gjennom felles engasjement i demonstrasjoner, folkefester og festivaler opparbeider de og vedlikeholder et referansepunkt som de forenes under. Empirien viser også at grensemarkørene for hvem som anser seg selv, og blir ansett av andre som abertzales de izquierda, ikke er etnisk fundamentert.