Den store utestengningen: : et blikk på Opptrappingsplanen for psykisk helse

Abstract

Jeg har gjort feltarbeid ved en psykiatrisk institusjon i Norge som har eksistert siden tidlig på 1970-tallet. Stedet var preget av en endringsprosess som følge av implementeringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse (OP). Min hovedproblemstilling er å identifisere og analysere motsetningene mellom på den ene siden OPs målsetninger og på den andre siden konsekvensene implementeringen av dem fikk for brukere og ansatte ved institusjonen. Jeg argumenterer for at disse motsetningene bunner i at OP og brukerne konstruerer ”normalitet” ulikt. Innenfor OPs kontekst står den i motsetning til institusjonslivets ”avhengighet”, som indirekte fremstilles som et avvik, i tråd med nyliberalistiske idealer om det frie individ. Mot dette hevder jeg at brukerne opplever normalitet i kraft av samhørighet og stabile relasjoner ved institusjonen. Disse betraktningene er fundert på innledende kapitler der jeg analyserer denne konkrete institusjonens stedsidentitet, og den historiske og ideologiske bakgrunnen for OP. Videre ser jeg OP i et maktperspektiv, og analyserer brukernes opplevelse av å bli tvunget ut i uønskede endringer. Her tar jeg i bruk begrepet governmentality og foreslår å se sentrale begreper i OP som styringsredskaper. Dette perspektivet underbygger jeg til slutt med en analyse av hvordan motsetningene mellom OPs målsetninger og brukernes opplevelser utfelte seg som personlige dilemmaer for de ansatte: De følte seg fanget i en lojalitetskonflikt mellom OPs endringskrav og brukernes behov. Disse dilemmaene ser jeg også som en konflikt mellom nye styringskrav og tradisjonelle profesjonsverdier.