Solidaritet i kontekst : internasjonalt engasjement i Norsk Folkehjelp

Abstract

Formålet med denne masteroppgava har vært å studere internasjonalt engasjement blant ansatte og frivillige i Norsk Folkehjelp i Norge. Min problemstilling tar utgangspunkt i at det blant de ansatte på hovedkontoret oppleves som problematisk når de internasjonale aktivitetene blant de frivillige i noen av lokallaga har en form som ikke er i tråd med den måten utviklingsseksjonen arbeider på.”Solidaritet i praksis” er Norsk Folkehjelps slagord, og i utviklingsseksjonens strategidokument legges solidaritetsbegrepet til grunn for seksjonens internasjonale arbeid og de prioriteringer som er gjort i dette arbeidet. Det er hovedkontorets ønske at alt internasjonalt engasjement i regi av Norsk Folkehjelp skal forholde seg til denne strategien. Jeg har blant annet gjort feltarbeid i et lokallag som er engasjert i å samle inn klær som sendes til mennesker i Romania, og jeg viser ved hjelp av Webers teori om rasjonalitet at lokallagets engasjement tar utgangspunkt i det jeg kaller en lokalbasert rasjonalitet. Medlemmene handler ut i fra personlige erfaringer og de behov de opplever i sitt nærmiljø. De opplever ikke i samme grad som de ansatte i utviklingsseksjonen på hovedkontoret de forventningene som stilles til organisasjonen som en offentlig aktør i den norske bistanden, eller de retningslinjene som solidaritetsbegrepet, slik det defineres i organisasjonens prinsipprogram, trekker opp for det internasjonale engasjementet. Disse forventningene som hovedkontoret og utviklingsseksjonen begrunner sitt internasjonale arbeid ut i fra kaller jeg en universell rasjonalitet. Jeg beskriver hvordan disse ulike forventningene som stilles til organisasjonens internasjonale arbeid fra de ulike kontekstene utviklingsseksjonen og lokallaga er en del av, skaper et dilemma ut i fra et syn på organisasjonen som et produksjonssystem. Det blir umulig for organisasjonen å produsere et produkt, et internasjonalt arbeid, med henvisning både til den universelle og den lokalbaserte rasjonaliteten. Jeg benytter Nils Brunssons perspektiv for å vise at uoverensstemmelsen mellom hovedkontoret og lokallaga i det internasjonale engasjementet, som fra hovedkontorets synspunkt defineres som et dilemma, er et uttrykk for at Norsk Folkehjelp tilpasser seg de ulike kontekstene organisasjonen befinner seg i. Variasjonen i det internasjonale arbeidet gjenspeiler variasjonen i organisasjonens omgivelser. På denne måten tilfredsstiller Norsk Folkehjelp de ulike forventingene som stilles til den fra ulike hold, noe organisasjonen er avhengig av for å fortsette å eksistere.