Standup i byen og på landet : en komparativ prosessanalyse av samhandlingsmønstre på standup-forestillinger i og utenfor Oslo

Abstract

Sammendrag Avhandlingen tar for seg begrepet ”ny humor” og forsøker å belyse hva begrepet favner prosesskomparativt, transaksjonskomparativt og samhandlingskomparativt. I et lengre innledende resonnement, argumenteres det for at de nye morsomhetene henger sammen med utbredelsen av postmodernisme i Amerika, og at norsk ny humor følger som et resultat av kulturell tilflyt derfra. Historien om den amerikanske komikerlegenden Lenny Bruce sin skjebne på det amerikanske 1960-tallet trekkes frem som et kontekstskapende og begrepsavklarende bakteppe for analysen av den norske empirien, men også som en introduksjon til feltet. Feltarbeidet er utført på standupforestillinger i Oslo og i de såkalte distriktene. I et forsøk på å sikre at de empiriske morsomhetene fremtrer så godt egnet til komparativ analyse som mulig, er de i sin helhet samlet inn fra en og samme grenseflate, nemlig fra transaksjonsflyten mellom artist og publikum på den designerte arenaen for ”det morsomme” som kalles en standupforestilling. Som en følge av det, består empirien kun av observasjonsdata og ikke av intervjudata, som på sin side ville hatt en mer perifer relevans for den formgenererende prosessen som utspiller seg på denne grenseflaten. Empirien er operasjonalisert i komparative kategorier av urenheter i Douglas’ forstand (Douglas, 1975) og i komparative kategorier av overgangsrituelle trekk i Turners forstand (Turner, 1970 og 1974). Det symbolske innholdet av de empiriske morsomhetene som sådan, er analysert med bakgrunn i Berger og Luckmanns begreper om konstruksjon av virkelighet (Berger og Luckmann, 1966) og Ortners begreper om elaborerende symboler (Ortner, 1973). Alle observerte trekk ved forestillingene som sådan er forsøkt tolket som tekst i Geertz’ forstand (Geertz, 1983).