Integrering av flyktningkvinner i et norsk lokalsamfunn : i skjæringspunktet mellom byråkrati og individ

Abstract

Med denne masteroppgaven har jeg søkt å belyse hvordan integrering som velferdspolitisk tiltak kan foregå i skjæringspunktet mellom byråkrati og individ med bakgrunn i feltarbeidet som er foretatt i et lokalsamfunn jeg har kalt Fjordbygda, og som ligger i sørøst-Norge. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 2003-2005. Aktørene i en integreringsprosess har jeg delt inn i tre nivåer som er: Individnivå med flyktningkvinner og frivillige hjelpere, kommunalt/administrativt nivå som representanter for kommunale etater og statlig overordnet nivå som er lover og forskrifter spesielt med utgangspunkt i Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, 2001:20 og Stortingsmelding nr 49 vedrørende mangfold gjennom inkludering og deltakelse ansvar og frihet 2003-2004. Informantene har vært ca. tolv flyktningkvinner fra forskjellige deler av verden, seks frivillige hjelpere fra Fjordbygda og ansatte i kommunen. Jeg har møtt kvinnene i det offentlige rom, på Internasjonal kvinnegruppe og Praktisk norsk som er to frivillige arenaer spesielt tilrettelagt som integrerende tiltak, og i møter mellom kommuneadministrasjonen og representanter for frivillig sektor. Jeg har ønsket å drøfte hvordan flyktninger ble mottatt, og hvordan de blant annet kunne få mulighet til å gjøre egne valg i forhold til bosetting, norskopplæring og arbeid. Jeg drøfter også hvordan samarbeidet mellom kommuneadministrasjonen og frivillig sektor utviklet seg i feltperioden. Jeg har lagt vekt på å se på flyktningkvinnenes integreringsprosesser ved å trekke inn teori i forhold til byråkratiets forståelse av likhet som ”makenhet” i motsetning til likeverd som åpner for forskjellighet. Videre trekker jeg inn teori i forhold til kommunikasjon ved å benytte blant annet Bakhtins dialogmodell og viktigheten av adressivitet i samhandlingssituasjoner. Jeg er også opptatt av å vise maktperspektivet i samhandlingssituasjoner mellom administrasjonen og enkeltindivid eller frivillig gruppe, gjennom å fokusere på administrasjonens definisjonsmakt og makteffekter som oppstår i kraft av deres avgjørelser. Kommuneadministrasjonen i Fjordbygda hadde fokus på å tilrettelegge 3 for språkopplæring, bolig og arbeid som er bærebjelkene i integreringsarbeid, men lite fokus på tiltak som ivaretok mestring av egen tilværelse og bidro til selvaktelse for flyktningkvinnene. Denne delen av integreringsarbeidet kunne etter min mening blitt ivaretatt gjennom samarbeid med den frivillige sektoren. Ved bruk av empirien har jeg drøftet hvordan Fjordbygda hadde ressurser til å virkeliggjøre myndighetenes forventinger til samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor i forhold til integrerende tiltak, men hvor de ikke benyttet potensialet som lå der.