Å gjøre slekt : et studie av transnasjonale par på et øysamfunn på Filippinene

Abstract

Denne avhandlingen er bygger på seks måneders langt feltarbeid på Filippinene. Avhandlingen handler om filippinske kvinner som skaper et hjem sammen med utenlandske menn, enten da permanent eller i perioder. Fokuset omhandler hvordan kvinner aktiv konstruerer sin hverdag sammen med sin utenlandske kjæreste, der kvinner ikke nødvendigvis er offer og den vestlige mannen agenten. Å produsere et hjem sammen og i konstruksjonene av å være en familie, skaper parene en felles enhet. I dette rommet oppstår diskusjon, forhandlinger og kompromisser. Gjennom å skape et liv sammen utfordres forestillinger knyttet til moralske diskurser som omhandler seksualitet og ekteskap. Ideer som omhandler migrasjon, skjønnhet og ønske om å hjelpe familien er temaer som blir belyst med bakgrunn i kvinners egne erfaringer. Avhandlingens problemstilling er: Hvordan opplever og forstår filippinske kvinner det å ha en utenlandsk partner. I samtale med venner og bekjente har jeg til tider hørt at det jeg skriver om ”egentlig” handler om prostitusjon. Jeg har i den senere tid fundert mye på om dette har noe å gjøre med en vestlig monopolisering av kjærlighet. Der ”ekte” kjærlighet bygger på et hetronormativt perspektiv, der alder, etnisitet og økonomi skal være mest mulig likt. Kvinner som denne avhandlingen handler om så ikke på seg selv som prostituerte. I et landskap der forestillinger knyttet til seksualitet og moral er fremtredene, blir dilemmaer som omhandler klassifikasjon av ”god” eller ”dårlig” kvinne sentralt. Kvinners strategier for å unngå negative assosiasjoner var høyst observerbare. Derfor har jeg gjennom avhandling vist kvinners egne stemmer om hvordan de opplevde og erfarte det å ha en relasjon med en utenlandsk mann. I dag blir slektskapssystemer forstått både på pragmatisk og ideologisk basis, der det finnes rom for manipulasjon og strategiske valg. Det blir derfor viktig å se på hvordan slektskapsforhold blir brukt i ulike situasjoner, og hvordan det utgjør en meningsfull kategori. Ved å se på forestillinger som omhandler relasjoner mellom utenlandske menn og filippinske kvinner, får forestillinger knyttet til samboerskap og ekteskap en ny mening. Familiesammensetningene gjennomgår en transformasjon. I dette landskapet blir kjærester definert som ektemenn. I prosessen der verdier og fantasier blir forhandlet om finner jeg det fruktbart og ta i bruk ”kinning” begrepet som viser til en slektgjøringsprosesser. Dette begrepet viser hvordan transnasjonale par bosatt på Filippinene som formelt sett ikke er gift skaper en tilhørighet med hverandre og danner et bånd seg imellom.