Soy mestiza costeña : om kvinner og identitet i et flerkulturelt samfunn på Atlanterhavskysten av Nicaragua

Abstract

Sammendrag

Da spanjolene tok kontroll over Nicaragua på første halvdel av 1500-tallet inkluderte det ikke den karibiske kysten, på dette tidspunktet befolket av flere urfolksgrupper. Dette området ble senere lagt under britisk styre som protektorat, og etter hvert bosatt av rømte og frigjorte slaver fra andre deler av Karibien. På slutten av 1800-tallet ble området innlemmet i et uavhengig Nicaragua, og fra 1950-tallet økte tilflyttingen av mestiser fra Stillehavskysten og innlandet merkbart, spesielt etter myndighetenes jordreform som skapte behov for nye jordbruksområder. I 1987 ble autonomiloven vedtatt. Denne skal sikre regionens innbyggere like rettigheter og medbestemmelse i administrasjonen av området.

Oppgaven tar for seg mestiskvinner bosatt i Bluefields på Atlanterhavskysten av Nicaragua, og deres forståelser av kjønn og kjønnsroller. Den ser på hvordan kvinnene benytter disse forståelsene til å underspille eller overspille forskjeller mellom dem og kvinner med en annen etnisk bakgrunn. Jeg viser ved å benytte Barths teorier om etnisitet som grenser hvordan de tillegger hverandre delvis kontrasterende egenskaper og verdier, og basert på disse plasserer seg selv i forhold til andre kvinner. Forestillinger som den lidende kvinnen og den selvstendige kvinnen er sentrale, samtidig som fokus rettes mot motstridende forståelser av disse karakteristikkene. Oppgaven tar også for seg koblingen mellom syn på kjønn og etnisk tilhørighet, og hvordan det har påvirket oppfatninger av for eksempel feministiske teorier. Med den komplekse etniske bakgrunnen fokuserer oppgaven på mestiskvinner og hvordan de fremstiller seg selv og kvinner fra den største av de andre etniske gruppene, kreolene. Variasjonen er imidlertid stor mellom forskjellige personer og arenaer, og oppgaven vil reflektere dette.