"Det var ikke en mann vi ville ha, men barn." Lesbiske familier med barn i Norge.

Abstract

Denne avhandlingen er en del av prosjektet Kinship - quo vadis? Meanings of Kinship in Norway and Beyond ledet av Marit Melhuus og Signe Howell. På bakrunn av feltarbeid blant 15 par som har valgt å få barn innenfor rammen av sine lesbiske parforhold gir denne avhandlingen innblikk i hvordan norske lesbiske familier med barn organiserer og konstruerer roller og relasjoner i familien. Avhandlingen gir en analyse av lesbiske mødres familie- og slektskapsforståelse med utgangspunkt i ulike etablerte antropologiske slektskapsteorier. På bakgrunn av dette berøres også spørsmål rundt håndtering av likhet og annerledeshet i en norsk kontekst. Lesbiske familier med barn skaper en ny kategori foreldre; sosiale mødre. Sosiale mødre er knyttet til barnet gjennom kjærligheten til biologisk mor, gjennom planlegging og engasjement i forbindelse med inseminasjon, graviditet og fødsel, og gjennom tilstedeværelse i barnets liv (tid, rom og praksis). Lesbiske mødre bringer reproduksjonen ut av det heteroseksuelle domene ved å benytte seg av enkel eller avansert reproduksjonsteknologi. Lesbiske mødre har mer kontakt med sine foreldre etter at de selv får barn. Samtidig opplever mange av mødrene at de mister kontakten med sitt homofile/lesbiske vennenettverk. Gjennom naboskap, helseinstitusjoner, barnehager, skoler og fritidsaktiviteter opplever de lesbiske mødrene større kontakt med jevnaldrende heterofile. I disse møtene vektlegger mødrene å sette ord på og formidle sin livsstil og familiekonstellasjon. Når lesbiske mødre artikulerer sin annerledeshet møtes de med taushet. Tausheten tolkes som aksept. Avhandlingen argumenterer for å forstå lesbiske familier med barn som en videreføring av kjernefamilien på en ny måte, heller enn et radikalt brudd med etablert familieforståelse. Lesbiske mødre vektlegger de samme normer og verdier om hva som er en god barndom og et godt liv som samfunnet for øvrig.