En norsk menighet i Afrika : Overføring, kontinuitet og endring av misjonskultur i Zululand

Abstract

Oppgaven handler om spor etter norsk misjonsarbeid i Zululand i Sør-Afrika og viser hvordan "norsk misjonskultur" med en form som for lengst har forsvunnet i Norge, har fått grobunn og fortsatt er til stede i lutherske zulumenigheter. Misjonærene overleverte en "kultur" til zuluene som etter hvert ble internalisert og som de nå kaller sin egen.

Oppgaven spenner over en periode på 150 år, fra starten av norsk misjons virksomhet i Zululand i ca. 1850. Den retter seg mot tre hovedforhold: overføring av og vedlikeholdskraften i den norske misjonskulturen; kvinners situasjon og kristendommens muligheter i forhold til alternative måter å utspille kvinnerollen på; og resultatet av kristningsbestrebelsene og norsk misjons sosiale og religiøse konsekvenser. Sentrale analytiske begreper er misjonsfeminisme, praksis, konvertering, felt og erfaring. Disse diskuteres i forhold til antropologiske teorier.

Norsk misjonsarbeid inneholdt et dobbelt mandat, hvor kristning og "sivilisering" hørte sammen. Konvertering til kristendommen medførte derfor et brudd med zulukulturen og identifikasjon med en norsk misjonskultur. De norske misjonærene arbeidet på en internasjonal arena og med et kristendomsideal som var basert på viktoriansk syn på familie og kjønnsroller. Likevel er de dominert av en norsk pietistisk kristendomsforståelse. Analysen tar for seg strategier og samfunnsforhold som ligger til grunn for kontinuiteten i misjonærenes lære.

Det har vært viktig å få fram situasjoner, prosesser og forhandlinger både fra norske og afrikanske aktørers ståsted. Spesielt vektlegges kvinners livs- og frigjøringsprosjekter, deres rolleforhandlinger og religiøse identitet. Jeg peker her på noen sider en vanligvis ikke assosierer med misjon. Som formidler av modernitet kan misjon ha hjulpet fram verdier som likestilling og kvinnefrigjøring. Misjon ga adgang til en kvinnerolle man ellers ikke aksepterte, og kvinnene hentet legitimiteten i Bibelen.

Oppgaven belyser også den religiøse vekkelse som en del av det moderne med noe av moderniseringsprosessenes tvetydighet. Misjonærene ønsket å endre zuluenes tros- og verdisystem, men det har vist seg at de overførte en religion afrikanerne har brukt etter eget behov og på en kanskje uventet måte. Min konklusjon er at det norske preget i zulukirken langsomt vil dø ut med siste generasjons norske misjonærer. "Ibandhla lase Noge" (den norske menighet) var en norsk-afrikansk subkultur som vil forsvinne når den ikke lenger får "føde", og afrikanske uttrykk vil overta for det norske.