Gud, Ære og Fedreland : en avhandling om nasjonalisme og katolisisme blant polske nasjonalister

Abstract

"Gud, Ære og Fedreland" ble til på bakgrunn av mitt feltarbeid blant en gruppe katolske nasjonalister i Polen. Innledningsvis stiller jeg spørsmål ved hvordan katolisisme og nasjonalisme kan kombineres. Et naivt spørsmål, skal det vise seg, og stilt på gal måte; av historiske årsaker kan man vanskelig være polsk nasjonalist i dag uten å samtidig være katolikk (eller i alle fall å ha et inderlig og bevisst forhold til katolisismen). Det sentrale er heller hva slags katolisisme det dreier seg om. Mine informanter er polske katolikker, de bekjenner seg til en katolisisme hvor det spesielle står over det universelle. Jomfru Maria er først og fremst Polens Dronning, først deretter er Hun Himmeldronning. Pave Johannes Paul II er først og fremst en "Stor Landsmann", deretter hele Kirkens overhode.

Polsk nasjonalmytologi er gjennomsyret av henvisninger til kristendommen. Men det er ikke nødvendigvis slik at det er denne religiøse symbolikken som gjør nasjonalismen hellig; som Bruce Kapferer skriver, oppfatter nasjonalister gjerne den "nasjonaliserte" religion som "renset" og mer "ortodoks" enn før (Kapferer 88:5). Nasjonalismen og katolisismen går opp i en høyere enhet hvor andre verdier, andre helligdommer oppstår.

Gjennom arbeidet med oppgaven min har jeg også blitt stadig mer opptatt av hvordan mine informanter tror det de ønsker og tro, og fortolker/velger ut historiske fakta slik at historien skal stemme med deres virkelighetsforståelse. De polske nasjonalistene velger seg sin sannhet, og bruker denne som en måte å presentere seg selv på. De tror det de tror om polsk historie, og foretar sine politiske valg, for å demonstrere hvem de er, og hvem de ikke er. De er katolske polakker, ergo bør de hedre og minnes døde polakker, ikke døde jøder. Altså er Holocaust uviktig, og bør glemmes/benektes.