Miraindraiky : En studie av migrasjon og sosial identifikasjon blant tesaka på Sørvest Madagaskar

Abstract

Denne avhandlingen er basert på en feltstudie på Madagaskars vestkyst, hovedsakelig i jordbruksområdet Morondava-deltaet i Menabe som utgjør den nordligste delen av provinsen Toliara. Jordbruksområdene på vestkysten ble utviklet av den franske administrasjonen under kolonitiden (1896-1960). I denne perioden flyttet folk fra andre deler av landet til jordbruksområdene for å arbeide og for å skaffe seg jord. Jordbruksutviklingen under kolonitiden endret bosettingsmønsteret i store deler av landet, også på vestkysten. Da kolonitiden var over, ble mange av migrantene værende igjen.

Subjektene i denne studien er tesaka-folk som er første generasjons migranter og deres etterkommere. Tesakaene kommer opprinnelig fra den sørøstlige delen av landet, men tesaka-folk utgjør i dag en betraktelig andel av befolkningen i Morondava-deltaet.

Denne studien dreier seg om hvordan tesaka-migrantene bruker sosiale og kulturelle ressurser i sine tilpasningsstrategier på det nye stedet. Jeg tar utgangspunkt i migrantenes sosiale identifikasjon, som et aspekt ved deres sosiale organisasjon på migrasjonsstedet, for å forklare endringer i tesaka-migrantenes organisasjonsmåter.

I Madagaskar er slektskap og sted grunnleggende aspekter ved sosial identitet. Avstamningsgrupper og slektsgrupper er knyttet til bestemte områder i landet. For tesakaene som lever i migrasjon innebærer dette at de befinner seg utenfor et hjemmeområde der deres normer for skikk og bruk regnes som legitime. Migrasjonen representerer et brudd i forholdet mellom slektskap og sted, og dette får konsekvenser for tesakaenes økonomiske tilpasning på migrasjonsstedet.

Tesakaene fremstår både som en politisk interessegruppe og som en kulturell enhet på migrasjonsstedet, og tesaka-migrantenes sosiale organisasjon er både økonomisk og kulturelt betinget. Tesaka-enheten er basert på et (re-) konstruert fellesskap som preges av gjensidig avhengighet mellom aktører i ulike sosiale sfærer. Migrantenes nye organisasjonsformer kan betraktes som uttrykk for moderniseringsprosesser i samfunnet.