"Til det trenger man parlamentariske egenskaper" : Maktforholdet mellom formelle og uformelle prosesser i Stortinget

Abstract

"Til det trenger man parlamentariske egenskaper" Maktforholdet mellom formelle og uformelle prosesser i Stortinget

Oppgaven beskriver maktforholdet mellom formelle og uformelle prosesser i Stortinget. De formelle prosessene har blitt forstått fra en konstitusjonell ramme, og er forholdsvis enkle å forholde seg til. De uformelle prosessene derimot er ikke fult så enkle å beskrive. De kan dreie seg om alt fra hvordan representantene skal bevege seg i salen - at de ikke skal gå tvers over salen, men benytte rotunden - til hvordan representantenes autoritet avgjør hvilke uformelle prosesser de kan anvende. Slik har de uformelle prosessene et bredt virkeområdet, og fremstillingen er derfor skrevet ut fra den antropologiske strategien om å finne gode eksempler som skal belyse problematikken. Eksemplene har vært arbeidet med komitékabalen i starten av en ny fireårs periode, Samferdselskomiteen og distriktsrepresentantene fra Oppland.

Argumentasjonen har vært at de formelle og uformelle prosessene er svært viktige. De utelater ikke hverandre, men opptrer tvert imot i et avhengighetsforhold. Ofte er de uformelle prosessene avgjørende for de formelle beslutningene. Dermed kan man si at uformelle elementer gjør seg gjeldene i de formelle prosessene. Likeens kan man si at formelle elementer gjør seg gjeldene i de uformelle prosessene, fordi formelle elementer ofte setter premissene for de uformelle prosessene. Slik kjennetegnes maktforholdet mellom formelle og uformelle prosesser av gjensidig avhengighet, hvor begge har innvirkning på hverandre.