Behandlingsalternativ og syn på sykdom i norsk helsehverdag. : Homeopat eller lege? Syk eller plager? En analyse av hvorfor vi velger som vi gjør og hva vi tenker om det

Abstract

Fra den delen av feltarbeidet som foregår i konsultasjoner hos homeopater analyseres årsaker til at folk velger homeopati som behandlingsform og noen nøkkelbegerep som jeg knytter til deres meninger om behandlingen. "Mind and body" dualismen og cartesisk (og biomedisinsk) vektlegging av det rasjonelle drøftes i forhold til at "natur" og "helhet" fremstår som viktige symboler for informantene. Det argumenteres for at natur har fått endret betydning i vestlig kultur gjennom gjentatte hendelser i storsamfunnet (forurensning, industriulykker, mat-forurensning) og natur og helhet vurderes i en del helsesammenhenger å være nærmere oss og mer begripelig enn teknologisk avansert biomedisin og del-tenkning eller modulær tenkning. Symbolbetydningen av helhet og del skapes delvis i den offentlige diskurs og gjennom vår måte å organisere på, delvis skapes en betydning i konsultasjonssituasjonen ved homeopatenes arbeidsform inklusive tidsbruk og spørsmål og analyse av symptomer. Tid og oppmerksomhet ved konsultasjoner vuderes dels som en del av "exchange" mellom behandlere og pasienter, dels som signalisering av respekt, helhet og at pasienten er sentral. Homeopatien vurderes delvis som representant for alternativ medisin generelt, delvis som å ha spesielle kvaliteter som ikke uten videre kan overføres til alternativ medisin generelt. Den endring og variasjon vi ser i bruk av forskjellige behandlingsformer og begrepene "tro" og "viten" drøftes også i forhold til kognitiv teori. Den dominante kulturs modeller for sykdom representert ved biomedisinens og trygdesystemets syn har stor betydning for vår opplevelse av hva det vil si å være syk, ha plager, være sykmeldt og for våre behandlingsvalg og opplevelser av disse. De diffuse eller uklare sykdommene og de mange slitne pasientene faller på sett og vis utenfor den offisielle godkjenning av sykdom. Disse sykdommene kan sees som en kroppsliggjort protest på arbeidskrav og annen sosial belastning. Det offentlige apparats holdninger kan medvirke til at folk oppsøker alternativ behandling. Det offentlige apparat har makt i forhold til hvordan de "nye" samfunnsskapte sykdommene skal håndteres, men det har i denne forbindelse manglende tillit hos pasientene.