Abstract
Jeg har gjort feltarbeid i den Tanzanianske kommunen Mot wa Mbu som består av tre landsbyer. Jeg ønsker å svare på hva som er forutsettingene for demokratisering i de tre landsbyene, og sier meg enig med Robert Hefner som skriver at demokratisering er en prosess som ikke bare er en måte å styre på, men som bringer med seg visse abstrakte normative idealer som ofte får direkte praktisk appell på tvers av kulturelle og etniske skillelinjer. Hvilke implikasjonene har dette for borgere og politiske ledere i kommunen Mto wa Mbu? Har nye politiske kanaler åpnet seg, og blir disse brukt?
Disse spørsmålene har ledet meg til å analysere det politiske systemet i dagens Mto wa Mbu, og å se det i lys av lokal og kontinental historie. Det sosiopolitiske komplekset som utgjør hva jeg kaller politisk system av mange ulike mønstre, fra kolonitiden så vell som fra 90-tallets demokratisering. Ser vi på Tanzanias historie fra kolonialismen til frigjøring, ujamaa og nå nylig innføringen av flerpartidemokrati er det klart at disse historiske hendelsene har vært viktige skillelinjer i nasjonens utvikling. Ser vi nærmere på et lokalsamfunn som jeg har gjort i denne oppgaven kan vi se et litt annerledes bilde av hvordan disse hendelsene har blitt lokalt fortolket og tatt i bruk på pragmatisk vis for at opp mot hundre etniske grupper skal kunne samarbeide i en lokal setting.
Mitt hovedargument er at det kanskje aller viktigste er å ikke analysere demokratisering som en prosess som nødvendigvis skal lede mot et sett vestlige demokratiske regler og verdier, men heller å se hvordan demokrati (og demokratiske idealer) som begrep blir forstått, brukt og eventuelt absorbert av allerede eksisterende politiske system, og hvordan disse idealene påvirker det aggregerte systemet de brukes i.