SubChurch : reisen mot en drøm - en studie av en ungdomsmenighet i Oslo

Abstract

SubChurch er et kristent felleskap og en menighet i Oslo SubChurch med 130 medlemmer. SubChurch er delt inn i to ”avdelinger” hvor den ene er selve menigheten hvor det religiøse står i fokus og den andre er SubScene hvor musikk og andre kulturelle ytringsformer er prioritert. SubScene fungerer mer som et kulturhus og en møteplass for utøvende kunstnere hvor musikere er i flertall. Medlemmene i SubChurch fokuserer på rock som et identitetsutrykk for seg selv og for menigheten.

Oppgaven beskriver en historie som startet med to unge gutters drøm om et sted hvor de kunne dyrker både musikk og Gud og samtidig føle seg hjemme. Den tar for seg den utviklingen til Menigheten SubChurch over en periode på ti år hvor de går fra å være en ganske liten gruppe unge mennesker som møttes i hverandres hjem til en større menighet med million budsjett og egen konsertscene og kafé og de utfordringene dette medførte.

Denne oppgaven tar for seg hvordan musikk og stil blir etablerte uttrykk for medlemmene i SubChurch samt markører for identitet Jeg viser også hvordan rock som uttrykk har influert menighetens sosiale organisasjon og lederstruktur. I tillegg ser jeg på hvordan motstand mot .det medlemmet i SubChurch betegnet som sektiske kristne grupper samt den måten de mente tradisjonelle kristne organisasjoner ble drevet på også har hatt mye å si for organiseringen av menigheten. Med utgangspunkt i menighetens egen definisjon av seg selv, diskuterer jeg også om SubChurch kan sees på som et subkulturelt fenomen. Religion, tro og identitet blir belyst gjennom medlemmenes egne betraktninger rundt det å være kristen. Jeg belyser også behovet medlemmene hadde for å føle seg hjemme i menigheten og hvordan trygghet og etablerte konvensjoner var viktig for identitetsfølelsen.

Jeg gjorde feltarbeid i SubChurch i åtte måneder i 2004, men har holdt sporadisk kontakt med noen av menighetens medlemmer fram til i dag, februar 2007 for å følge opp en del hendelser som skjedde mot slutten av mitt feltarbeid og som jeg så på som viktige for menighetens utvikling. Det meste av empirien har kommet frem gjennom samtaler og deltakelse i tilbudene til menigheten så dette er således en etnografisk oppgave, hvor teori blir trukket inn der det er relevant.