Se meg, ikke min sykdom! : en studie blant asylsøkere med tuberkulose i Norge

Abstract

I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i asylsøkere med tuberkulose. Dette er en marginalisert gruppe innen det Norske samfunn, både ut fra at de er asylsøkere og at de har tuberkulose. Tuberkulose har lenge vært fraværende i det norske samfunn, selv om sykdommen globalt er en voksende epidemi. Helseundersøkelser kan fort bli statistikker over sykdom og behandlingsresultat. Jeg har i denne oppgaven tatt utgangspunkt i individene bak statistikken. Vi finner to aspekt ved sykdom. Den ene er den subjektive opplevelse av sykdom illness hvor man tar utgangspunkt i individets opplevelse av sykdom. Det andre aspektet er disease, den biomedisinske forståelse av sykdom. Innen disease aspektet er det de målbare verdiene som bekrefter eller avkrefter om en person er syk eller frisk. Dette skaper ofte frustrasjon da illness kan forekomme både samtidig som disease men også uten disease. Skillet mellom illness og disease er et skille mellom behandler og pasient, hvor behandler ofte fokuserer på disease. Møte mellom behandler og pasient blir slik et møte mellom ulike forklaringsmodeller. Forklaringsmodellene danner utgangspunkt for hvordan man forklarer illness og disease og er hva man innen etnomedisinsk tilnærming til sykdom kaller en personlig oppfatning av sykdomsetiologi, behandling og resultat (Brown 1998: 242). Jeg argumenterer for at jo mer samsvar det er mellom forklaringsmodellene mellom behandler og pasient, jo mer fornøyd er pasienten med behandlingen. Men samtidig så understreker jeg at det aller viktigste aspektet i en behandlingssituasjon er at pasientens illness blir akseptert og møtt med forståelse. Oppgaven tar utgangspunkt i de sosiale forestillingene av tuberkulose og viser hvordan erfaringer, myter og historie påvirker vårt syn på enkelte sykdommer. Den sosiale forestilling er ofte sterkere knyttet til individet en det den biomedisinske kunnskap er. Dette ser vi særlig i forhold til stigma. Som ikke er et universelt fenomen men kulturelt konstruert og ofte er med å underbygge helsepolitiske tiltak. Innen alle samfunn finnes det helseomsorgssystem som deles inn i private, folkelige og profesjonelle sektorer. Den private sektor er den som omfatter venner og familie, og er av avgjørende betydning i forhold behandlingsperioden. Denne sektor mangler hos asylsøkeren og jeg prøver å se hvordan tuberkulosebehandlingen kan danne utgangspunkt for å etablere en ny personlig sektor.