| dc.description.abstract | Denne avhandlingen er basert på et feltarbeid i en feministbevegelse i Islands hovedstad Reykjavík, fra mars til desember 2004. Jeg fulgte bevegelsen gjennom alle deres ulike aktiviteter i løpet av det andre året av deres eksistens. Femínistafélags Íslands som den kaller seg ( heretter kalt FÍ) kan sies å være ”et barn av Internett”, i det den vokste ut av en e-post liste startet av en kvinne og kjønnsforsker ved universitetet i Reykjavík. Bevegelsen har slik et akademisk grunnlag, og de fleste av de mest aktive medlemmene studerer eller har høyere utdanning.
FÍ er nettverksorientert og organisert i en ”flat” struktur, med i utgangspunktet 11 ulike arbeidsgrupper. Disse inkluderer de mest aktive gruppene på den tiden jeg utførterte mitt feltarbeid, nemlig gruppene som arbeider mot stereotypier, mot vold og mannsgruppen. Dette at menn deltok, skaffet feministene positiv medieoppmerksomhet ved oppstarten fordi dette avr noe nytt i den islandske sammenhengen. Tidligere kvinnebevgelser, som Rødstrømpene og kvinnepartiet Kvennalistinn, som var aktive på 1980- og 1990-tallet, hadde ikke hatt aktive menn med. FÍ var selv aktive i forhold til media og fikk en god del medieoppmerksomhet også av av denne grunn. De sørget for å avholde ironiske og humoristiske aksjoner som vekket oppsikt, på den tiden jeg gjorde mine undersøkelser.
Jeg har valgt å konsentrert meg om denne bevegelsens forhold til arven fra tidligere kvinnebevegelser på øya, i tillegg til en diskusjon rundt frihetsbegrepets betydning i den islandske konteksten. Jeg fant at FÍ bestod av en blanding av nye og gamle feminister. Denne blandingen førte til at man tok med seg noen av elementene fra de tidligere bølgene med organisering. Dette gjenspeilte seg blant annet i den flate organiseringen, og fokuset på ”fædslu”, eller opplysningsvirksomhet. Jeg bruker den islandske antropologen Sigridur Dúna Krístmundsdóttirs påstand om at de islandske kvinnebevegelsene historisk har hatt en forestilling om at islandske kvinner er stumme, utenfor og kulturelt ulike. Disse forestillingene har hatt ulik utforming i ulike perioder, og jeg har valgt å se på hvordan FÍ forholder seg til dette.
Jeg finner på bakgrunn av min empiri at FÍ deler denne kulturell forestillingen om kvinner og forsøker i oppgaven å vise i hvilken form dette tar. Jeg finner at den flate strukturen, bruken av rosa som symbol, som et forsøk på å oppheve det kvinnelige, og deres selvforståelse av at før var de stumme, nå har de en stemme til å underbygge denne påstanden. Jeg hevder også på bakgrunn av programmet deres, uttalelser og atferd at de hører under den forskjellsfeministiske tradisjonen, og diskuterer litt rundt forskjellen mellom Kvinner som likhet og kvinner som forskjell innenfor feminismen.
Til slutt i oppgaven viser jeg hvordan FÍ inngår i en større debatt om individet og dets valgfrihet, som er en sterk diskurs i det islandske samfunnet. FÍ prøver å endre på dette begrepets betydning i forhold til en likestillingstankegang. De argumenterer mot den liberale høyresiden, og hevder at man ikke har en reell valgfrihet på Island, så lenge man ikke har mulighet til å velge bort. Dette kobler de også til en tanek om forbrukermakt, og hvordan den kan benyttes i kampen for likestilling. | nor |