Med hodet høyt hevet : om helse og dens forankring i tid og rom blant kulung raier i Himalaya

Abstract

Sammendrag Dette er en oppgave om konstituering av helse blant kulung raiene i Himalaya. Argumentet er at opplevelsen av helse springer ut av ideen om en særegen livskraft kalt sai som er manifestert både i kropp, rom og tid, og at denne livskraften innehar en relasjonell essens. Ved å rette fokus på denne livskraften og implikasjonene av den fremfor å ta utgangspunkt i begreper som sykdomsforståelse , tradisjonell medisin eller religion vil jeg utdype hvordan den syke her hverken er individet eller familien men det nett av relasjoner som eksisterer mellom mennesker, omgivelser og forfedre. Sykdom i et slikt perspektiv er ikke begrenset til kropp, det handler mer om forbindelsene mellom kropp og omgivelser. Mitt argument er at sais sentrale verdi for forståelse av kulungers livsverden tydeliggjøres spesielt i spørsmål knyttet til helse, og særlig i forholdet mellom kroppens tilstander og de sosiale og fysiske omgivelser. Helse må slik forstås relasjonelt på den måten at kroppen ikke kan sees alene men i relasjon til omgivelsene og da særlig landskap, sosialitet og kosmologi. For å belyse temaet ser jeg på opplevelsen av kropp med utgangspunkt i noen sentrale kroppslige substanser, på opplevelsen av hus med vekt på de organiserende prinsipper som de gjør seg gjeldende, og på opplevelsen av fortiden som en paralell tid i form av forfedres tilstedeværelse. Jeg viser at ikke bare er det en viktig relasjon mellom kropp og samfunn, de ulike elementene i kulungers forståelse av seg selv i verden er del av en iboende relasjonell helhet som får sin mening gjennom nettopp ved at delene er sammenhengende med, speilende og gjensidig påvirkende av hverandre, det vil si at helse og kropp er en av flere deler i et meningsunivers.