Fra ferie til hverdag : norske barnefamilier i Alfaz del Pi

Abstract

Oppgaven er basert på et seks måneders langt feltarbeid i Alfaz del Pi i Spania. Jeg ville undersøke hva som kjennetegner tilpasningsprosessene i et migrasjonssamfunn slik de ble erfart og kom til uttrykk blant norske barnefamilier. I den sammenheng fokuserer oppgaven på de barnefamiliene som hadde tenkt å bli boende i Spania. Noen av familiene hadde akkurat kommet mens andre hadde vært i Alfaz del Pi litt over ett år.

Tilpasningsprosessene var kjennetegnet av en prosess hvor barnefamiliene gikk fra å ha en ferietilnærming til sitt opphold, til å få en mer normalisert hverdag. Flere familier drømte om en solfylt tilværelse med mindre stress. Den første perioden til familiene var i den sammenheng preget av begeistring og ekstase over det nye livet i Spania, men etter hvert ble følelsen av ferie gradvis erstattet av praktiske gjøremål og daglige rutiner.

Jeg har beskrevet migrasjonssamfunnet i Alfaz del Pi som preget av endring og mobilitet. Den stadige flyten av mennesker som kom og dro, medførte at familiene som hadde flyttet ned for godt, foretok ulike valg eller tilpasningsstrategier for å bli en del av mer varige og stabile fellesskap. Flere ønsket i den forbindelse å delta i spanske felleskap og bli integrert inn i det spanske samfunnet. Selv om familiene foretok ulike valg og strategier for å bli en del av spanske fellesskap, var det allikevel begrensninger knyttet til hvilke valg de tok. Med andre ord, foreldrene ønsket å bli integrert, men ikke for enhver pris.

Foreløpig deltok de fleste norske familiene i felleskap med andre norske familier. Det ble i den sammenheng viktig å finne noen en hadde noe til felles med. Blant annet ble det viktig for de som hadde flyttet til Spania for godt å omgås andre familier i samme situasjon. Oppgaven fokuserer videre på hvordan tilpasningsstrategiene kom til uttrykk innad i det norske samfunnet gjennom produksjon av fellesskap og grenser.