Abstract
Oppgaven «Felleskap og hierarki» er en studie av Kita, en liten by i Mali i Vest-Afrika. Kita ligger i Mande, et språkområde som er preget av høy grad av sosial og kulturell kompleksitet, og av hierarkiske sosiale strukturer. Fokuset i oppgaven er kulturelle verdier, sosial organisasjon og differensiering i Kita-samfunnet, og hvordan kitanerne håndterer og lever med dette. Jeg drøfter hvordan mennesker utformer sin identitet i daglige forhandlinger om verdier, makt og rang. Henvisning til ulike moralske universer og eksistensen av komplekse sosiale strukturer der mennesker har tilhørighet til flere grupper og kategorier, er utgangspunktet for forhandlingene: Klan, kaste, etnisitet, religion, kjønn og alder er viktige kriterier for differensiering. Jeg drøfter prinsipper for likhet, forskjellighet og hierarki mellom mennesker, basert på tilhørighet til de nevnte gruppene og kategoriene.
Sosial organisasjon i Kita-samfunnet er basert på en idé om organisk solidaritet. Dette kan særlig føres tilbake til mytologi om det gamle Mali-riket (13.–15. århundre), hvor det understrekes at hver gruppe har sine ulike, samfunnsmessige roller. På bakgrunn av dette vektlegges både fellesskap og hierarki. Mytologien spiller en rolle også i dag, og prinsippet om organisk solidaritet understrekes ved forskjellige sosiale anledninger. Religion, først og fremst islam, og vestlig ideologi, er andre verdisystemer som gjør seg gjeldende i samfunnet, og som begrunner sosial organisering og relasjoner. Disse verdisystemene er i varierende grad integrerte i hverandre. Jeg drøfter hvordan kitanerne bruker disse tre verdisystemene i sosiale forhandlinger og i utformingen av egen identitet. Den antropologiske debatten om lagdeling i Vest-Afrika fra 1990-tallet, som særlig handlet om betydningen av hierarki og forhandlinger om identitet, er et utgangspunkt for drøftingen.
Teoretisk legger jeg til grunn at handlinger og forhandlinger er orientert mot å gi aktørene materiell og sosial trygghet. Hvordan de sosiale omgivelsene vurderer egenskaper og atferd, samt i hvilken grad og på hvilken måte disse vurderingene er styrende for handlinger, står sentralt i drøftingen. I analysen vektlegger jeg teoretiske perspektiver på kropp og estetikk som innebærer at ønsker, målsettinger og handlinger har utgangspunkt i en kroppslig erfaring av verden.