Kunsten å sno seg : kreativ mestring av hverdagen i Napoli

Abstract

Denne avhandlingen er basert på et ti måneder langt feltarbeid i Napoli, og er en studie av hva italienere kaller l arte di arrangiarsi. Begrepet kan oversettes med kunsten å sno seg. I Italia og i Napoli er det fremfor alt napolitanere som forbindes med dette uttrykket. De overordnede spørsmål jeg forsøker å svare på er: Hva menes med begrepet l arte di arrangiarsi? På hvilke måter kommer fenomenet l arte di arrangiarsi til uttrykk i den napolitanske hverdagen?

Jeg starter med en undersøkelse av selve begrepet, der jeg finner at informantene mine trekker frem til dels ulike aspekter. For å belyse de ulike aspektene velger jeg å innta tre overordnede innfallsvinkler, der jeg henholdsvis fokuserer på økonomiske, relasjonelle og kunstneriske aspekter ved fenomenet. Gjennom å relatere empirien til økonomiske innfallsvinkler finner jeg hvordan l arte di arrangiarsi bl.a. kan lokaliseres til uformell sektor og at fenomenet til dels kan tolkes som entreprenørvirksomhet. Ved å relatere til relasjonelle perspektiver finner jeg at offer- og overgriperdikotomien i Napoli snus på hodet i forhold til hva jeg er vant med fra Norge. Samhandling som involverer l arte di arrangiarsi i betydningen å sno seg på andres bekostning, forstås her snarere ut fra begrepspar som tosk og luring . Beundringen for luringen , peker frem mot den tredje innfallsvinkelen, der fokuset ligger på kunstneriske aspekter ved fenomenet. Skal et tilfelle av lureri klassifiseres som en arte di arrangiarsi må det på en eller annen måte kunne skiltes med et kunstnerisk/artistisk tilsnitt.

Jeg viser i denne avhandlingen hvordan det å ta utgangspunkt i et emisk (lokalt) begrep som l arte di arrangiarsi åpner for en rekke ulike analytiske innfallsvinkler. Samtidig viser jeg hvordan hver enkelt av de analytiske innfallsvinklene jeg benytter, i seg selv ikke er tilstrekkelig for å belyse l arte di arrangiarsi slik det fremtrer gjennom empirien.