Abstract
Dagens svenske samfunn er som en mosaikk av kulturer. Mange barn og ungdommer vokser opp med forankring i ulike kulturer. Jeg har i dette studiet forsøkt å vise hvordan en venninnegjeng skaper en felles gruppeidentitet og et felles verdigrunnlag for samhandling til tross for ulike kulturelle og etniske bakgrunner. Venninnegjengen består av sju jenter i alderen 16 – 17 år. To av jentene er etniske svensker, to er kurdere, en er iransk, en har iransk far og tjekkisk mor og en er libanesisk. Alle jentene med utenlandsk bakgrunn kom til Sverige da de var 3 – 4 år gamle. Det særegne med denne multikulturelle gruppen er at de kommer fra familier med veldig ulike forhold når det gjelder kulturelle tradisjoner, normer, seder og skikker. De har vokst opp i samme bydel i Uppsala og er barndomsvenninner.
Nettverkene rundt jentene er mange og omfattende. Jeg fulgte gruppa etter skoletid når de møttes i byen eller på cafe. I helgene møtte jeg dem på Fritidsgården der de var nesten hver lørdag og søndag. Der trente de til en dansekonkurranse de skulle delta i sammen med to andre ungdomsgrupper som også trente i samme lokalet.
Jeg kom fram til flere konklusjoner. Jentenes gruppesamhold blir et resultat av bevisste valg hvor enkelte verdier og stilarter integreres og omformes til en egen kulturell uttrykksform, der det vokser fram en ”ny” felles kultur på tvers av kulturelle og etniske linjer. Det vil si at de med sine ulike bakgrunner har ulike verdier, holdninger, tradisjoner og erfaringer i bagasjen, noe Barth (1993) referer til som ”cultural stock”. For at samhandling mellom jentene skal kunne finne sted må de selv bestemme hva som er relevant for samhandlingssituasjonen.
Gjennom et ”relevansfilter” bestemmer jentene hva som er relevant for situasjonen og ikke.
Til tross for ulike bakgrunner skaper de likhet i ulikheten som fører til felles verdier og en felles ”cultural stock” som gjelder for gruppen. Dette påvirker igjen hvordan de handler, hva intensjonene bak handlingen er og hvordan de tolker dem. Dette fører igjen til et adferdsmønster i gruppen, og gruppens form og struktur kan sees som et produkt av aktørenes interaksjon. Man kan ut fra dette se hvordan jentene produserer og reproduserer handling ut fra sin kontekst, og dermed hvordan de skaper et felles grunnlag for samhandling.