Abstract
Hovedfagsoppgaven Det Norske Image i USA tar for seg hva staten Norge gjør når den kommuniserer det av de i posisjon til det oppfattete og definerte norske i USA. Det er enkelt sagt visningen av et bilde/image til en her amerikansk mottaker. Denne første setning kan sammenliknes med det Clifford Geertz (1973) kaller for Thin Description . I en Thick Description fra samme Geertz er det rom for å gå inn i de bakenforliggende beveggrunnene til det imaget som i sum eksisterer til enhver tid. Hva er det bildet vi ser kommunisert om vi går dypere inn i materialet?
Norge kan enkelt og greit summeres opp og beskrives som kommunisert som noe kaldt, rent, naturlig og mye tradisjonelt, men hvordan og hvorfor er det slik? Det er det oppgaven søker å kartlegge. Hvem er et som får kommuniserer norskhet slik? Er det forskjeller i det bildet som forsøkes skapt, utifra hvem man spør? Om det er kommunisert slik, hvilke sosiale krefter eller strukturer ligger til grunn for det bildet vi ser kommunisert, og akseptert i dag. Med akseptert menes her at det ser ut til å være et image som avsender og mottakeren finner forståelig, som et bilde på landet Norge.
Teorien i oppgaven baserer seg på tekster som beskriver hvordan en kultur eller et samfunn kan kommunisere sine oppfattede særegenheter, hvilke sosiale krefter som kan spille inn i forskjellige lag av en befolkning, videre er det beskrevet en del omkring det særegne metodiske som måtte skje da feltet var svært spredt. Og de virkningen et spredt felt har i forhold til relasjoner til informanter. Empirien beskiver hvordan Norge konkret formidles i forskjellige miljøer, både i USA, men tilslutt også internt i Norge, det for å ha en referanse til norsk samtid. Jeg oppsøkte enkeltpersoner som representer Norge i offisiell sammenheng. Jeg tok del i arrangementer som markerer norskhet, og jeg snakket med bedrifter som benytter et norsk image. I sum utgjør disse møtene empirien bak Det norske Image i USA fra 1997-2005.