Etniske relasjoner i en "rasismefri sone" : en studie av en fleretnisk arbeidsplass i Norge

Abstract

Temaet for denne oppgaven er forholdet mellom arbeiderne på en fleretnisk arbeidsplass. Arbeidsmiljøet ved bedriften er satt sammen av mennesker fra over 40 ulike land. Mitt fokus er rettet mot arbeiderne. Det vil si de som jobber i bedriftens produksjonslokale. Blant arbeiderne er det ca. 25 prosent som ikke er født i Norge. Jeg kaller dem arbeidere med innvandrerbakgrunn.

Bedriften er en del av et prosjekt kalt Rasismefri sone. Det vil si at bedriften har en policy som forbyr diskriminering på bakgrunn av hudfarge, religion eller kulturell bakgrunn. Min problemstilling er hvorvidt bedriften kan sies å være en rasismefri sone i praksis.

For å nærme meg en forståelse av relasjonen mellom arbeiderne har jeg forsøkt å rette blikket ikke bare mot arbeiderne med innvandrerbakgrunn, men også mot den norske majoriteten. Jeg har vært interessert i å identifisere hvilke aspekter som trekkes frem som relevante forskjeller mellom norske og ikke-norske arbeidere og som ekskluderer arbeidere med innvandrerbakgrunn fra et norsk arbeiderkollektiv.

Jeg tar for meg den sosiale klassifikasjonen blant arbeiderne hvor jeg legger vekt på den makt som ligger i å kategorisere andre . Ved å trekke inn aspekter som ikke er direkte relevante under arbeidet skapes det en forestilling om ulike etniske grupper som enhetlige grupper med presumptivt felles verdier. Makten til å definere hva som er det rette , definisjonsmakt, kommer til uttrykk gjennom bedriftens språkregel og viser at norske arbeidere i de fleste situasjoner har makten til å definere situasjonen. Forestillingen om etniske grupper kan gjøre det vanskelig for enkelt personer å oppnå den anerkjennelse de selv ønsker. Medlemskap i fellesskapet blant norske arbeidere kan oppnås ved å ta avstand fra sin egen etnisk gruppe, og omfavne rollen som arbeider. Til tross for dette kan norske arbeidere i de fleste situasjoner trekke frem aspekter som skaper et skille og virker sosialt ekskluderende. Dette gjøres ved å vise til ulike verdier som ikke regnes for å være norske som for eksempel det å være muslim, eller med referanse til arbeiderens hudfarge. Kun aspekter med referanse til naturlige forskjeller som hudfarge regnes som rasisme blant de norske arbeiderne. Blant arbeidere med innvandrerbakgrunn beskrives rasisme som en form for arroganse. Bedriftens policy fanger ikke opp en slik form for avmaktsproduserende sosial eksklusjon skillene mellom arbeiderne skaper.